Dagens kortinnlegg | torsdag 21. desember

Dagens kortinnlegg drøfter genteknologiloven, assistert befruktning, Forsvaret, energipolitikken og vold mot spedbarn.

Den norske genteknologiloven

Aftenposten skriver 8. desember om genteknologiloven på lederplass. Bakgrunnen er forslaget fra Bioteknologirådet (BTR) om å utrede muligheten for oppmykning av loven. Aftenposten mener det er på tide å endre loven og stiller seg uforstående til mye av GMO kritikken fra organisasjoner og «en forbløffende stor andel av befolkningen.»
Nettverk for GMO-fri mat og fôr representerer 18 organisasjoner og bedrifter. Vi hilser debatten velkommen. Vi har likevel uttrykt bekymring for at deler av forslaget fra BTR kan undergrave føre-var prinsippet. Vi tror også forslaget om at ikke alle GMO-er skal på offentlig høring vil kunne svekke tilliten fra forbrukerne.

Vi mener også at GMO-er er forbundet med ulik risiko, og at det derfor bør stilles differensierte krav til konsekvensutredning. Vi mener imidlertid dette er klart ivaretatt i dagens lov. Ingen GMO er godkjent til matproduksjon frem til nå. Dette skyldes ikke at loven er for streng, men at markedet, det vil si forbrukere og produsenter har vurdert «de gamle» sprøytemiddel- og insektresistente GMO-ene som unødvendige og uønskede.

Aina Bartmann, daglig leder Nettverk for GMO-fri mat og fôr

Hvem styrer energipolitikken i Ap, SV og MDG?

Byrådspartier i Oslo vil bygge en utenlandskabel de samme stortingspartiene ikke vil ha!

Stortingspartiene Ap, SV og MDG er imot at kraftselskapene kan bygge egne utenlandskabler. Ap, SV og MDG styrer samtidig Oslo. Gjennom hundre prosent eide E-CO søker de nå konsesjon for NorthConnect, en kabel til Skottland, sammen med Lyse, Agder Energi og Vattenfall.

Og E-COs administrerende direktør, Tore Olaf Rimmereid, drar klimakortet i Aftenposten 13. desember:

Norge må være «en troverdig partner for det grønne skiftet i Europa.» Men vi er ingen «muskel for energimarkedene i Nord-Europa», som Rimmereid påstår vi kan være, og det bransjen vil er å få strømprisene våre opp. For over 90 prosent av strømmen selges her i landet.

Men nye strømkabler driver ikke bare strømprisene opp. Effektkjøringen øker, det vil si at kraftverkene går av og på i raske skift. Det gir store negative konsekvenser i vassdragsnaturen, og seks naturvernorganisasjoner har nå krevd nye konsekvensutredninger av den grunn.

Og hvem styrer egentlig energipolitikken i AP, SV og MDG?

Hogne Hongset, Naturvernforbundet

Kan noen på Stortinget regne?

Forsvarsdebatten kverner videre, uten tegn til at Regjeringen, Stortinget, diverse eksperter eller mediene ser virkeligheten: Regnestykkene går ikke opp.
Nå handler det om luftvern for å beskytte konsentrasjonen av kampfly på Ørland. Ingen synes å erkjenne at ved å fremskynde luftvernplanene, slår vi den siste spiker i landforsvarets kiste. De høytidelig diskuterte ambisjonene for Hæren og Heimevernet gir allerede i utgangspunktet altfor liten slagkraft, mobilitet og utholdenhet. Planene er underfinansierte, og skal langtrekkende luftvern nå kjøres frem i tid, og ta pengene, har vi ikke lenger noe landforsvar.
Det hersker øredøvende taushet om det eneste grepet som kan frigjøre penger til å redde stumpene, og som slik det har utviklet seg kan oppsummeres som følger:

• Anskaffelsen av 52 F-35 kampfly kuttes med 12 fly, til 40.
• Ytterligere 12 fly utsettes i 7–10 år.
• Antall P-8A Poseidon maritime overvåkingsfly reduseres, eller i alle fall utsettes, med ett eller helst to fly.

Det er og blir F-35s svimlende kostnader, ikke minst til infrastruktur og drift, som ødelegger Forsvarets økonomi og som fremtvinger konsentrasjonen på Ørland. Ved å skaffe oss en tenkepause på 7–10 år, vil vi kunne finansiere landforsvaret og utsette det langtrekkende luftvernet til vi har vurdert om de siste flyene heller bør være av en type som kan spres til småflyplasser og til og med til veibaner. Både svensker og finner bygger på dette spredningskonseptet, som reduserer behovet for luftvern betraktelig. Det gjør i en grad russerne også.
Tyskerne oppdaterer sine P-3C Orion maritime overvåkingsfly og vil fly dem til 2035. Hvorfor måtte vi forsere denne anskaffelsen? Vi kan i alle fall utsette et par fly og vurdere alternativer, og kanskje våge å se hva tyskerne satser på etter 2035.

John Berg major (R) forsvarsanalytiker

Kjære Eira Bjørvik

I ditt tilsvar i Aftenposten 7. desember til vår Viten-artikkel «Går vi fra å lage barn til å få dem levert?» skriver du at assistert befruktning ikke er en «quick fix» for par som sliter med å få barn. Det er vi helt enige i.
Vi ønsket med denne Viten-artikkelen å fortelle om forskning som foregår på feltet, og gjerne lære leseren litt samtidig. Spør du en tilfeldig person på gaten er det ikke så mange som vet at det forskes på å manipulere hudceller til å bli kjønnsceller. Heller ikke at kvinner ansatt i Google og Facebook i USA får tilbud om å fryse ned egg for å satse på karrièren. Vi mener at det er viktig å speile forskningen på området og den debatten som foregår internasjonalt også her i Norge.

I de siste tiårene har det innen bioteknologi skjedd store fremskritt. Historien viser at det kan være vanskelig å forutsi hvor lang tid det tar fra et lovende forskningsprosjekt på laboratoriet resulterer i en metode som blir prøvd på mennesker. Siden det normalt tar år å endre lovverket er det viktig å kjenne til mulige, nye metoder tidlig. Det bidrar til en bedre utvikling enn om debatten og etikken kommer etter at teknologien allerede er tatt i bruk på mennesker.

Ole Johan Borge og Elisabeth Gråbøl-Undersrud, direktør og seniorrådgiver, Bioteknologirådet

«Jacob saken» representerer en skadelig rettspraksis

Seks uker gamle «Jakob» ble påført 19 ribbeinsbrudd av sine biologiske foreldre. I Aftenposten 7. desember kaller psykologspesialist Dag Ø. Nordanger, RVTS Vest, dette «et svik mot de aller mest utsatte.» Psykologspesialistene Stig Torsteinson og Ida Brandzæg mener 10. desember at «samvær med foreldre som har utøvd vold kan være bra for barnet, men trenger ikke å være det.»

Basert på egen klinisk erfaring i mer enn 25 år i dette feltet vil jeg påpeke at sped- og småbarn etter overgreps- og voldserfaringer kan innta en nokså bastant underkastende og fryktopprettholdene strategi i møte med foreldre, andre voksne og behandlere. Fosterforeldre opplever at barnet retraumatiseres både i forbindelse med samvær og i vanlige hverdagssituasjoner.

Behandling i dette feltet er svært komplisert fordi sped- og småbarn er utviklingsmessig underlegne voksne, og faren for å forsterke barnets underdanige tilpasning til autoriteter er betydelig. Denne tilpasningen kan forstås som et uttrykk for redsel. Frykt kan imidlertid for mange være farlig å eksponere fordi den peker på hva eller hvem man er redd. Hva risikerer vi hvis små barn skal være deltagende i foreldrenes terapeutiske prosess? Vi risikerer etter min mening at ansvaret legges på barnets tilpasning til å tåle kontakt og samvær.

Mange av disse voldseksponerte sped- og småbarna viser flere av de samme symptomene som ofre etter Utøya.

Hvis terroristen erkjente sin udåd, anerkjente den lidelse han påførte barna og deres familier, så skulle man kunne foreslå «helende» møter?

Dersom en tenker at det kan være helsebringende for ofre å møte sin angrende overgriper, så skulle det være mulig å eksperimentere med dette i de voldssaker som gjelder individer med langt mer ballast og erfaring enn sped- og småbarn har.

Jeg mener det sjelden kan forsvares å møte den som utøvde skadelig vold, og at det kan være direkte skadelig for sped- og småbarn fordi deres frykt (som sitter i hver nerve i kroppen) er ikke til å eksperimentere med.

Bente Nilsen, psykologspesialist Ringerike BUP

Følg med i tiden, Erling Lae!

Erling Lae (H) har ledet utvalget som har vurdert søndagsåpne butikker. Flertallet vil ha søndagsåpent i alle bransjer og øke begrensning på lokalets størrelse fra 100 kvadratmeter til 150.

Utvalgets anbefaling møter ikke tidens viktigste utfordringer. I 2017 kan det ikke være noe mål at forbrukerne skal handle enda flere ting de ikke trenger og kaste enda mer spiselig mat enn i dag.

Virke-direktør Harald J. Andersen, NHO-direktør Bjørn Næss og Handel- og Kontor leder Trine Lise Sundnæs i utvalget mener gjeldende lov i hovedsak bør føres videre. Forslagene betyr ikke forbedring av åpningstidsreglene, skjermer ikke søndagen eller arbeidstagerne, og vil gi økt kostnadsnivå.

Høyre formålsparagraf bygger på det kristne kulturgrunnlaget. Å holde hviledagen hellig blir stadig viktigere i en tid preget av stress, både for barn i barnehager og skole og for voksne på jobb. Familiene trenger én dag i uken hvor de kan være sammen uten hverdagslivets stress, hvor de kan dele opplevelser og komme seg ut i naturen.

Bente Bakke, gruppeleder, Vestby, Miljøpartiet De Grønne