Debatt

Hvem har fôret Ap og Frp med feilinformasjon om fosterdiagnostikk? | Morten Magelssen og Jan Helge Solbakk

  • Morten Magelssen
    forsker, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo
  • Jan Helge Solbakk
    professor, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Fostermedisinerne trekker frem ekstreme tilfeller uten å redegjøre for hvor sjeldne de er. Og politikerne griper begjærlig til argumentasjonen, mener innleggsforfatterne. Foto: Romaset / Shutterstock / NTB scanpix

Hvem lurte Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fosterdiagnostikk i form av «tidlig ultralyd» og blodprøver av mor har til formål å estimere risiko for kromosomavvik hos fosteret, slik som trisomi 21 (Downs syndrom). Denne fosterdiagnostikken tilbys i dag kun gravide over 38 år, og andre grupper med økt risiko.

Det å ville utvide tilbudet til alle gravide er et legitimt standpunkt, men man må være ærlig om formålet: Å gi alle gravide kunnskap om fosterets kromosomtall, slik at de kan velge tidlig abort ved avvik.

I lys av dette er argumentasjonen fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiets representanter i helse- og omsorgskomiteen besynderlig.

Jan Helge Solbakk er professor, Morten Magelssen er forsker, begge ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo.

Ingen helsegevinst ved tidlig ultralyd

I en merknad til komitéinnstillingen krever disse politikerne tidlig ultralyd for alle gravide, men med et helt annet formål. Undersøkelsen er til for å redde liv, ifølge politikerne. Ultralyden er et nødvendig grunnlag for å gi livreddende, avansert behandling i mors liv. Eksempelvis er tidlig ultralyd «den direkte årsaken til at færre tvillinger dør i dag».

Men dette er en så kraftig overdrivelse at det blir usant. Kunnskapssenteret oppsummerte i 2012 forskningen og konkluderte med at det ikke er påvist noen helsegevinst ved tidlig ultralyd. Norsk gynekologisk forening uttalte året etter at «tidlig ultralyd har svært begrenset medisinsk nytteverdi».

Spørsmålet blir derfor: Hvem lurte Ap og Frp? Hvem har fôret dem med medisinsk desinformasjon?

Les også

Helseministeren sier ja til blodprøve som kan avdekke Downs syndrom

Oversalg fra forskerhold

Sporene peker mot Nasjonalt senter for fostermedisin i Trondheim. Senterets forskere gjør et prisverdig arbeid for å utvikle ultralydmetoden, men har i en årrekke bemerket seg ved å «overselge» muligheten metoden gir for å bedre den gravides og fosterets helse.

Selv fra senterets professorer er argumentasjonen for ultralydens fortreffeligheter typisk anekdotisk, uten referanser til vitenskapelige kunnskapsoppsummeringer. Og Trondheims-professorene har oss bekjent aldri tatt tyren ved hornene:

De har aldri forsøkt å vise hvorfor Kunnskapssenterets konklusjon om manglende helsegevinst av ultralyd ikke (lenger) er gyldig.

Les også

En personlig beretning om spontanabort: «Kvinner med dødt barn i magen får ordne opp selv»

Begjærlig grep om selektive argumenter

Det hittil siste eksempelet på denne problematiske argumentasjonen er intervjuet med professor Torbjørn Eggebø i Dagens Medisin 16. april. Det føyer seg inn i et mønster som er gjenkjennelig over mange år:

Fostermedisinerne argumenterer selektivt, de trekker frem ekstreme tilfeller uten å redegjøre for hvor sjeldne de er. De viser ikke til harde fakta som hvor mange fostre som faktisk kan reddes, hvilke gevinster vi kan oppnå også med konvensjonelle metoder (som den «vanlige» ultralyden rundt svangerskapsuke 18), og ikke minst hva det hele vil koste.

Et ekko av fostermedisinernes selektive argumentasjon finner vi altså i Ap- og Frp-politikernes merkverdige merknad. Det er grunn til å anta at politikerne så begjærlig har grepet til argumentasjonen om ultralydens livgivende verdi fordi de da slipper å tråkke inn i det etiske minefeltet som handler om downs syndrom, sortering og abort.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Bioteknologi
  2. Abort