For samfunnet er skogbrann dramatisk. For naturen er det naturlig og nødvendig. | Jørund Rolstad
Norske skoger gror igjen. Vi sitter på en brannbombe.
«For meg og mange andre går det som skjer med naturen rundt oss nå på helsen løs», skriver Marianne B. Skou i et innlegg Aftenposten. Skribenten er bekymret for at naturen rundt oss er i ferd med å dø i sommervarmen.
Det er forståelig, spesielt for bønder og brannmannskap som sliter en fysisk og psykisk kamp for å redde avlinger og skog. Stekende sol og temperaturer over 30 grader er ikke noe vi er vant med på våre breddegrader.
Helt naturlig, men med store kostnader
Torsdag kunne vi se at tordenværet over Sør-Norge hadde startet rekordmange skogbranner: 11.000 lynnedslag antente over 160 registrerte branner. Riktignok ikke så store, på grunn av lite vind, men nok til at mange tok frem ord som unntakstilstand og katastrofe.
Nok til at sønnen min ringte og lurte på om det nå gikk til helvete. Jeg bekreftet at dette var høyst uvanlig mange branner på én dag, men kunne berolige ham med at brannmannskapene nok ville få kontroll.
Jeg prøvde å forklare at vi må ha to tanker i hodet samtidig.
For oss – samfunnet – innebærer ukontrollerte branner store kostnader. Det er dramatisk: redningsarbeidet etter den store brannen i Sverige i 2014 kostet 600 millioner kroner. For naturen derimot, er brann helt naturlig.
Brann fjerner alt det gamle og tørre og frigjør næring til nye generasjoner av planter. Biter av kull endrer jordstrukturen. Forkullede trestammer blir levesteder av stor betydning for det biologiske mangfoldet, både over og under bakken.
Vi sitter på en brannbombe
På 1600-1700-tallet tente folk på skogen, bl.a. for å få bedre beite til husdyra. Nå gror skogen igjen. Den er tettere og med mer tørre trær og kvister enn på lenge. Fordi vi har slukket skogbranner i flere hundre år er skogen blitt mye mer brennbar, og klimaendringene med lengre og varmere vekstsesong gjør ikke situasjonen bedre.
Tettere skog, mer brensel og varmere vær gjør sitt til at brannrisikoen øker. Det er bare et tidsspørsmål før vi på ny får oppleve en storbrann som den vi hadde i Mykland i 2008. På samme måte som flom kan vi snakke om 20-årsbranner eller 100-årsbranner. Problemet er at det som før var 100-årsbranner nå er blitt 20-årsbranner.
Brannmann omkom etter slukking av skogbrann i Akershus
Hvordan kan vi redusere risikoen?
Lynantente branner er unntakene. I praksis starter over 90 prosent av skogbrannene på grunn av menneskelig uforsiktighet.
Den viktigste måten å redusere brannrisiko på er derfor å øke folks farebevissthet. Det er også helt sentralt at vi har en god brannberedskap med kort responstid, noe vi har sett eksempler på de siste dagene. Brannmannskapene har en tøff jobb – de fortjener all honnør.
Til dem som er bekymret: Skogen klarer seg på lang sikt bra. Faktisk er det slik at vi av og til brenner skogen med vilje for å skape vekstvilkår for dyr og planter som lever i slike miljøer. Dette skjer imidlertid under kontrollerte former med profesjonelle brannmannskaper, i nøye utvalgte naturområder.
