Å være sammen om det samme | Inger-Lise Køltzow

Ved å la barna få hjelpe til, tar vi de opp i vårt. Vi unngår at alt blir på barnas premisser. Det rydder plass til alles behov i familien, skriver Inger-Lise Køltzow

Barneoppdragelsens fasit er basert på erfaring, bankende hjerter og sunn fornuft.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Mange år med diffuse råd har forvirret oss foreldre lenge nok. Et av Stein Erik Ulvunds allmenne tips, er å gi barna betingelsesløs kjærlighet, Aftenposten 6. mars 2018.

Hva betyr det, egentlig? Vi foreldre higer etter perfeksjon. Gi oss råd vi kan bruke!

I boken Tiden med barn kaller jeg det at voksen og barn er opptatt av det samme sammen, sosial stund. For at den skal være magisk, må vi voksne ville leke og vi må gi oss når vi er lei. Da får vi satt tydelige grenser, slik det er enighet om at vi skal. Det er mulig, uten at det blir konflikter.

Tydelige grenser

I tillegg til at barn trenger sosiale stunder, bør de få hjelpe til sammen med oss. Ved å gjøre husarbeid med barna, kan vi legge bort belønningssystemer. Vi kan samarbeide istedenfor å beordre.

Tydelige grenser setter vi i overgangen mellom sosial stund og arbeid: «Nå vil jeg ikke leke lenger, men jeg må fylle oppvaskmaskinen. Hent matboksen din, så begynner vi!»

Alle barn, særlig førskolebarn, ønsker å hjelpe til. Babyen kan bidra ved å se på og tenåringer begynner å prate over vaskebøtten, om enn de kan være mutte og indignerte i begynnelsen. Er det å hjelpe til nytt for dem, må vi regne med det. Snart blir det å skrelle poteter sammen en del av hverdagen.

I sosial stund går vi ned i barnas univers. Ved å la barna få hjelpe til, tar vi de opp i vårt. Vi unngår at alt blir på barnas premisser. Det rydder plass til alles behov i familien.

Men vent litt, vil vi ikke også lese avisen og ta en telefon selv om barna er våkne? Vi må ikke glemme selvstendighet. Barn som leker selv, får et repertoar i sosial stund og de blir stadig flinkere siden vi ikke forstyrrer dem. Bort med dårlig samvittighet, det er samme konsentrasjonen de trenger i skolen.

Tiden med spesialisert forvirring er over. Sosial stund, arbeid og selvstendighet er anvendbart i hverdagen uansett alder og temperamentstype på barnet. Det er råd som bidrar til harmoni i en hektisk hverdag. En fasit basert på erfaring, bankende hjerter og sunn fornuft.

Følg debatten om barneoppdragelse her: