Debatt

Anki Gerhardsen bommer om #metoo-saker i Forsvarets forum| Silje Kampesæter og Ole Kåre Eide

  • Silje Kampesæter
    Journalist, Forsvarets forum
  • Ole Kåre Eide
    Redaktør, Forsvarets forum

Forsvaret et lite miljø. Saken ville ikke blitt til dersom de anklagede mennene ble konfrontert. Da kunne navnet til kvinnene like gjerne vært trykket i artikkelen, skriver innleggsforfatterne. (Illustrasjonsbilde) Ole Gunnar Henriksen Nordli / Forsvarets mediesenter

Kvinnene i artikkelen fryktet potensielle konsekvenser siden flere av de aktuelle mennene fortsatt har lederansvar i Forsvaret. Så jo, Gerhardsen, i dette tilfellet hjelper det at ingen er identifisert.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.


Anki Gerhardsen er på jakt etter eksempler på slett journalistikk for å underbygge egen kommentar om at pressen har gått av skaftet når det kommer til #metoo.

Les også

Anki Gerhardsen: #Metoo har medført en slumsete holdning til Vær varsom-plakatens krav om kildekritikk

Det finnes eksempler på slett journalistikk når det gjelder dette temaet. Det har NRK allerede eksemplifisert godt gjennom saken «#metoos doble ansikt», saken om hva som egentlig skjedde da den svenske medieprofilen Fredrik Virtanen ble anklaget for voldtekt og seksuell trakassering.

Silje Kampesæter

Ole Kåre Eide


«Luftsuppe»-saker?

Men Gerhardsen bommer når hun plasserer Forsvarets forums avsløringer om seksuell trakassering i samme kategori som det hun omtaler som «luftsuppe»-saker, med «en slumsete holdning til Vær varsom-plakatens krav om kildekritikk».

«[ ...] på direkte forespørsel medgir Forsvarets Forum at ingen av de anklagede har fått en eneste henvendelse fra dem. Det hjelper ikke at ingen personer er identifisert. Dette handler om å sjekke faktagrunnlaget for alvorlige fortellinger om samfunnet vårt.»

I Pressens faglige utvalgs veileder for samtidig imøtegåelse skrives følgende under punktet anonymisering: «Hvis sterke beskyldninger er rettet mot ikke identifiserbare objekter, er det heller ikke naturlig å innhente samtidig imøtegåelse».

Så jo, Gerhardsen, i dette tilfellet hjelper det at ingen er identifisert.

Det er ingen tvil om at et tilsvar fra mennene, ville løftet saken. Men som vi forklarte Gerhardsen på telefon da hun ringte undertegnede, har valget om ikke å snakke med de anklagede sine grunner.

Siden hun fortsatt velger å trekke frem Forsvarets forums avsløringer som eksempel, føler vi et behov for å utdype dem her.

Menn med lederansvar

For det første er Forsvaret et lite miljø. Saken ville ikke blitt til dersom de anklagede mennene ble konfrontert. Da kunne navnet til kvinnene like gjerne vært trykket i artikkelen, for det var ikke av hensyn til folk flest de ble anonymisert – det var for å skåne dem fra miljøet.

Kvinnene i saken fryktet for potensielle konsekvenser av det å stå frem, siden flere av de aktuelle mennene fortsatt har lederansvar i Forsvaret.

Dokumentasjon

Men mediene kan naturlig nok ikke la hvem som helst skyte fra hoften og forsvare det med anonymisering. Tilfellene må også dokumenteres. Så når Gerhardsen skriver at det handler om «å sjekke faktagrunnlaget for alvorlige fortellinger i samfunnet vårt», gir hun inntrykk av at vi ikke har gjort nettopp det. Det er feil.

Dette er en sak vi har jobbet med i mange måneder. Vi har snakket med vitner, både til hendelsene det dreier seg om og karaktervitner i miljøet. Vi har snakket med advokater og psykologer – som har fått taushetsplikten løftet. Vi har lest tekstmeldinger, epikriser, e-poster og dagbok. Og vi har snakket med saksbehandlerne i fagforeningene.

Minoritet i sårbar posisjon

Vi har med andre ord inngående sjekket faktagrunnlaget for saken.
Å rette søkelyset mot trakassering i Forsvaret er viktig. Enda viktigere ble det da allmenn verneplikt ble innført.

Men det er også vanskelig. Vanskelig fordi samholdet og forholdene du bygger i Forsvaret, er tuftet på tillit. Idet du tar til motmæle mot en kultur, setter du deg, som minoritet, i en svært sårbar posisjon.

Denne gangen landet vi på at det var viktigere å fortelle om kulturen, en ukultur vi mener vi har dokumentert grundig, enn samtidig imøtegåelse.

  1. Les også

    Les også: «Billig» og «pulbar» – #metoo kom aldri til skolegården

Les mer om

  1. Metoo
  2. Seksuell trakassering
  3. Varsling
  4. Forsvaret

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Stemmene som mangler i #metoo

  2. KOMMENTAR

    #Metoo har styrket kildekritikken

  3. MENINGER

    #Metoo og grensen mellom journalistikk og spekulasjon

  4. DEBATT

    #Metoo har medført en slumsete holdning til kildekritikk

  5. KULTUR

    Trond Giske på mediekonferansen Svarte Natta: – Det var definitivt pressen som fikk meg til å trekke meg

  6. KULTUR

    Bokanmeldelse: Ronan Farrow har skrevet en «pageturner» om hvordan han var med på å felle Harvey Weinstein