Debatt

Russerne laget «Stalins død» bedre | Hans-Wilhelm Steinfeld

  • Hans-Wilhelm Steinfeld
    Cand.philol

I min siste periode som korrespondent i Moskva tryglet jeg NRK om å kjøpe inn TV-serien om Georgij Zhukov (bildet). Dessverre for NRKs seere skjedde det ikke, skriver Hans-Wilhelm Steinfeld. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix og AP / NTB scanpix

Satiren i den nye Stalin-filmen er malplassert, og det er ytterst synd at glimrende russiske produksjoner ikke blir sett av et norsk publikum.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I min siste periode som korrespondent i Moskva tryglet jeg NRK om å kjøpe inn TV-serien om Georgij Zhukov. Dessverre for NRKs seere skjedde det ikke, skriver Hans-Wilhelm Steinfeld. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix

I min siste periode som korrespondent i Moskva tryglet jeg NRK om å kjøpe inn TV-serien om Georgij Zhukov (bildet). Dessverre for NRKs seere skjedde det ikke, skriver Hans-Wilhelm Steinfeld. Foto: TT / NTB Scanpix

Armando Iannuccis film The Death of Stalin fikk bred omtale, både av anmelder Erlend Loe og i reportasjeform, i Aftenposten 5. april. Men NRK kunne kjøpt inn den glimrende russiske TV-serien Zhukov med over 20 episoder, og folk ville vært mye klokere.

TV-serien fra 2011 tok for seg hele perioden fra 1945 til 1974. Den meget gode, russiske skuespilleren Aleksandr Balujev spilte «Seierens marsjall» som Zhukov kalles på russisk.

Aleksandr Balujev i tittelrollen som Georgij Zhukov i den 20 episoder lange russiske TV-serien «Zhukov » fra 2011.

I den nye filmen «The Death of Stalin» spilles «marsjall» Zhukov av Jason Isaacs. Foto: IFC Films

Balujev spilte også offer for Stalin som frontkommissær i den uforglemmelige filmatiseringen av Vasilij Grosmans Liv og skjebne, oversatt til norsk av Steinar Gil.

Da teksten forelå i 1964, uttalte Kommunistpartiets sjefideolog Mikhail Suslov: «Denne boken ikke komme ut i Sovjetunionen på 200 år!» Så kom romanen som serie i tidsskriftet «Novyj Mir» under Mikhail Gorbatsjov.

I min siste periode som korrespondent i Moskva tryglet jeg NRK om å kjøpe inn TV-serien Zhukov. Det skjedde ikke, dessverre for NRKs seere. Nå blir det i stedet en film om Stalins død med islett av satire. Jeg vil anføre at satiren er malplassert i skildringen av tragedien med Josef Stalin.

Mitt poeng

Hva er poenget med denne kritiske refleksjon om en vestlig film om Stalins død og Georgij Zhukov?

Som antydet, har russerne laget bedre filmer om temaet. De er stort sett ukjente og ignorert i Norge. Men for det andre er oppgjøret om siste fase av den mørkeste tid i russisk historie siden Ivan den grusomme noe av det positive som har skjedd i Putins styringstid.

Få oppfatter meg som en beundrer av Vladimir Putin, jf. min egen bok Forvirringens tid fra 2011. Men rett skal være rett: Putins styringstid frembrakte i publisistisk sammenheng så viktige ting at påstanden om at Putin ønsker å gjeninnføre Sovjetstaten blir helt urimelig. La meg opplyse litt her:

Putin har æren

Grunnleggende for faghistorikere er utgivelsen, som ble startet i 2001, av KGBs hemmelige ukerapporter til Stalin om tilstanden i samfunnet. Under tittelen Strengt hemmelig – fra Lubjanka til Stalin kom en titanisk mengde empiri som så langt har dekket tiden 1922-1934, utgitt av Historisk institutt ved Russlands vitenskapsakademi. Hittil har jeg registrert 12 bind på ca. 500 sider hver. Putin har æren.

Spillefilmen Festningen i Brest fra 2010 gjorde for evig og alltid slutt på tre fortielser i sovjetisk historieskriving om andre verdenskrig: At Stalins krigsforberedelser var katastrofalt dårlige, at jøder spilte en sentral rolle i kampen mot nazismen og at hjemvendte krigsfanger fra Tyskland ble sendt til Sibir etter freden i 1945. Putin har æren.

Tre store TV-serier, som er produsert under Putin, rager som bidrag til et sunnere samfunn i Russland, sunnere fordi historie er samfunnets kollektive hukommelse.

TV-serien Furtseva fra 2011 handlet om den eneste kvinne i et sovjetisk politbyrå. Jekaterina Furtseva skildres som en betagende figur under Nikita Khrustsjov, og med sine 22 episoder ga TV-serien et meget godt bilde av 1950- og 1960-tallet. Putin har æren.

Men NRK ville heller ikke kjøpe inn denne serien.

Så er spillefilmen Skjebne og liv, om Stalinregimets overgrep mot det sovjetiske folk nevnt! Putin har æren.

Romanen er som sagt utgitt på norsk, filmen ikke vist, så vidt vites.

Det vi gikk glipp av

Hva gikk publikum glipp av ved at den rotekte, russiske TV-serien Zhukov ikke ble vist i Norge?

Det var et tett portrett av det sovjetiske motstykket til USAs Dwight D. Eisenhower, på godt og vondt. KGB prøvde å knekke mannen som inntok Berlin i 1945, og utnyttet ikke minst Zhukovs svakhet som skjørtejeger.

Stalin stanset KGB og sa i TV-serien: «Zhukov kunne snudd den røde armé i Berlin i 1945, gått mot Moskva og felt vårt styre hvis han hadde ønsket det!»

TV-serien er meget tro mot den faktiske historien. Som forsvarsminister under Khrusjtsjov forsvarte han Jekaterina Furtseva mot Leonid Brezjnev på 1950-tallet. Men så sparket Nikita Khrusjtsjov denne seierens marsjall i 1957, etter at Zhukov reddet Khrusjtsjov fra et kuppforsøk fra Stalins arvinger samme året, «Antipartigruppen» som denne ble kalt. I TV-serien kom alt frem! Putin har æren.

Total fortielse

Hvor total var fortielsen av både den falne Nikita Khrusjtsjov i 1964 og Marsjall Georgij Zhukov etter 1957?

Først i 1983 ble det, i det historiske tidsskriftet «Voprosy istorii», poengtert at Khrustsjov var frontkommissær i 1943, ved Stalingrad, og at Zhukov ledet forsvaret av USSR. Men det tok ti år før det ble tillatt satt opp en meget liten byste av Zhukov i muren på den gamle bygningen i forsvarsministeriet på Frunzegaten i Moskva.

Den står der ennå. Men først 8. mai 1995 lot Boris Jeltsin den store rytterstatuen av Georgij Zhukov avduke ved inngangen til Den røde plass!

Foto: Bugpor / Shutterstock / NTB scanpix

Georgij Zhukov dør 18. juni i 1974. Før sin død ønsket han å publisere sine memoarer. Dén historien sier alt!

Et fransk forlag tilbød å utgi memoarene. Men Zhukov følte det ville være upatriotisk å utgi dem først i utlandet. Da meddelte historikeren Sergej Trapeznikov, som ledet vitenskapsavdelingen i Kommunistpartiets sentralkomité, Marsjall Zhukov at han kunne få utgi sine memoarer hjemme. Men betingelsen var at han skulle hylle Leonid Brezjnev som en stor feltherre under andre verdenskrig. Brezjnev var bare en liten, politisk kommissær.

Georgij Zhukov (1896–1974) Foto: Wikimedia Commons

Zhukov etterkom det urimelige kravet fra Trapeznikov. Først under Gorbatsjovs styringstid kom sannheten frem om behandlingen av ham.

Marsjallens livvakt gjennom et langt liv fortalte i et intervju at han spurte Georgij Zhukov hvorfor han hadde gått med på det meningsløse kravet om å hylle Brezjnev som feltherre og krigens største general. Zhukov svarte: «Kloke menn vil forstå!»

Det er ytterst synd at de kloke menneskene som har stått bak både den russiske Zhukov-serien og andre utgivelser som gjør historien irreversibel i Moskva, ikke blir sett, hørt og lest av et norsk publikum. I stedet vil en film med satirens virkemidler råde kinolerretene i Norge. «Trist som faen», for å låne ord fra Ari Behn.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les Erlend Loes anmeldelse og Aftenpostens omtale av filmen som er utgangspunktet for Steinfelds refleksjoner:

  1. Les også

    «The Death of Stalin» er kostelig maktkritikk

  2. Les også

    Han ironiserer gjerne over Stalin, men Trump vil han ikke vitse om

Les mer om

  1. Russland
  2. Debatt
  3. Vladimir Putin

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 3. april

  2. DEBATT

    Er nordmenn i ferd med å endre seg?

  3. DEBATT

    Meninger: Hyttekommunene trenger markagrenser

  4. DEBATT

    Tysk er mer enn preposisjoner og gamle lærere

  5. DEBATT

    Dagens kortinnlegg, torsdag 12. april

  6. DEBATT

    Meninger: Kjære kravstore foreldre, la oss ta egne valg!