Debatt

Kort sagt, onsdag 4. april

  • Redaksjonen

Dette er dagens kortinnlegg! Med elbil til hytta, ungdommen på Romsås, overgrep mot barn

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Med elbilavstand til hytta

Vi kjører opp fra dalen og legger sivilisasjonen bak oss. Hovedveier, bensinstasjoner, kjøpesentre og boligfelt. Lenger oppe i lia passer vi de første moderne hyttefeltene. Her er det store hytter med høy standard. En fordel med det er at når hyttene skal ha strøm, vei, vann og kloakk, så må de ligge tett for at ikke utbyggingen skal bli altfor kostbar. Ved parkeringsplassen lenger oppe er det gjerne flere hyttefelt. Men på turen innover fjellet vil vi etter et kort tid ha lagt alle tegn på sivilisasjon bak oss. Bilene, hyttene og skitrekket. Nå er det bare den uberørte fjellheimen foran oss. Eller ikke?

Det er nå vi møter de gamle hyttene. De på 40 kvadratmeter eller mindre. De kan være bygget på seksti- og syttitallet, gjerne enda tidligere. Den gang var poenget at hyttene skulle ligge langt fra folk. I motsetning til hyttefeltene, som vi har lagt bak oss, vil disse hyttene, akkurat som andre tegn på sivilisasjon som kraftledninger og veier, ta bort følelsen av uberørt natur. Da hjelper det lite at hyttene kan være primitive uten strøm og innlagt vann. I Norge er det få områder som ligger mer enn 5 kilometer fra vei, men det er saktens også få områder som ligger mer enn 5 kilometer fra en hytte.

Nå kan slik visuelle naturinngrep føles ubetydelige sett i forhold til store miljøspørsmål som global oppvarming. Men det må da være langt bedre for miljøet at nordmenn bruker pengene på en hytte i Flå, innen elbilavstand fra Oslo, enn en leilighet på Kanariøyene?

Kai A. Olsen, turbokforfatter, Molde


Romsåsproblemet: Ungdomsklubben «Coop Extra»

Ungdomskriminaliteten øker på Romsås, sies det i mediene. Noen skriver at dette skyldes at Romsås er en g
getto, andre at det mangler politi, og noen sier at det bare er enkelte som skaper problemer. Alle har meninger og teorier.

Personlig oppfatter jeg området som trygt, rolig og hyggelig, men jeg ser konturen av noe som kan skli ut.

En natt var jeg ute på en kjapp handletur og ble møtt av en stor ungdomsgjeng inne i selve butikken. Som alle andre ble jeg veldig skeptisk til dem, men det slo meg at jeg burde benytte sjansen til å slå av en prat. Jeg spurte dem om hvordan de hadde det på Romsås.

Svaret var «kjipt, for vi har ingenting å gjøre». De merket selv at når frustrasjonen, kjedsomheten og tettheten av ungdom økte, så ble det fort bråk.

Tilbudet til ungdom på Romsås tilbud er like trist som det er mangelfullt. Ungdomsklubben Raven har åpent for ungdom fra åttende klasse til 18 år en gang i uken i fire og en halv time. For de yngre er det åpent enda kortere – kun tre og en halv time. Ungdom søker en frihet de ikke får mellom husets fire trange vegger, de søker et sted å være. De færreste vil sitte med sine fem venner i stua hjemme med mor, far og søsken.
«La oss henge mellom hermetikken og frukten», blir alternativet for de unge.

Har du ikke et sted å være, så henger du der det er mulig. På bygda er det utenfor nærmeste bensinstasjon, på Romsås er det på butikken.
Hvorfor er dette greit? Det er diskusjonen vi må ha nå.

Ikke en diskusjon om integrering og gettofisering, som i beste fall er en avsporing som leder ingensteds. Problemet med frustrerte ungdommer kom ikke med innvandring og det har ingenting med at det er en drabantby å gjøre. Dette problemet har alltid vært der.
«Jeg begikk hærverk i bygda jeg vokste opp i. Det var det eller råning du kunne gjøre der,» fortalte en norsk venn meg.
Da vi ble voksne, glemte vi raskt hvordan ungdomshverdagen var. Det vi gjorde når kjedsomheten og frustrasjonen tok oss, huskes nå som rampestreker. Hva hadde du gjort i samme situasjon? Er du ærlig med deg selv, så ser du raskt hvor viktig det er at vi hører og hjelper våre ungdommer.

Grorud SV jobber derfor for å styrke ungdomstilbudet i alle ledd. Ungdomsklubben Raven må få lengre åpningstider, noe også Aktivitetsenheten som har ansvar for klubben selv ønsker. I det lange løp vil tiltakene vi setter inn være billigere enn fengselsplassene som kan bli siste stopp for mange.

Alejandro Decap, Romsåsbeboer og styremedlem Grorud SV


Barn varsler voksne, systemet svikter

Vi leser om overgrep mot barn på nettet, i disse sakene finnes bevis og overgripere er dømt.
Vi har mange barn i Norge som ikke får hjelp, der det ikke finnes bevis, der barna forteller at de må slikke på mammas tiss eller at pappa stikker en gulrot i rumpa deres og heller saus på om natten. Barn forteller om en barnehageansatt som viser frem tissen sin og tar bilde av barna når de tisser.

Barn forteller noen ganger om hemmeligheten til en voksen de er trygg på.

Barn blir trodd i dag, av mange trygge, gode og fortvilte voksne som melder bekymring videre.
Der stopper mange saker.

Sakene henlegges av barnevernet og/eller av politiet.
Barn forteller om seksuelle overgrep fra omsorgspersoner de er glade i, de ber om hjelp til å få voksne til å slutte å gjøre det dumme med tissen, munnen og/eller rumpa.

Disse barna snakker til voksne de har tillit til.
Stortings representanter, ministre og direktører i Helse-Norge sier vi må tro på og hjelpe barn som sier fra om seksuelle overgrep.

Det er mange barn som sier fra. Men det hjelper ikke alltid, fordi de voksne som barna sier fra til ikke blir tatt på alvor - av andre voksne.

Truslene mot disse barna kan bli tøffere og til slutt forstår barna at det ikke er noen vits og si fra fordi det ikke er noen der til å hjelpe dem likevel.

Dette er også en side av tema seksuelle overgrep mot barn i dagens Norge.

En stor skam og urett mot barnet og varsleren.

Margrete Wiede Aasland, spesialist i sexologisk rådgivning (NACS), samtaleterapeut ,
foredragsholder, pedagog og forfatter


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Romsås
  3. Barn og unge
  4. Elbil
  5. Seksualitet
  6. Tur

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, mandag 19. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, søndag 18. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 17. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 16. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 15. oktober