Erik Solheim: Kina er ikke lenger totalitært
Når Norge ikke kan snakke politikk med Kina, blir vi en mindre effektiv aktør på områder som er viktige for Norge og for verden.
De fleste historikere er enige om at Kinas oppstigning til global makt er den definerende begivenhet i verden de siste par tiårene. 600 millioner mennesker er brakt ut av ekstrem fattigdom.
Kina er motoren i de økonomiske prosessene som har brakt verden utenom Europa ganske helskinnet gjennom finanskrisen.
Beijing er verdens viktigste maktsenter etter Washington. Kina er verdens verksted. De produserer 70 prosent av verdens mobiltelefoner og 60 prosent av våre sko.
Norges ikke-forhold
Det bekymrer meg at Norge har et ikke-forhold til det landet som sammen med USA definerer verdens svar på nesten alle viktige utfordringer. Det bekymrer meg også at Harald Stanghelle i Aftenposten 9. juli ikke er bekymret over dette, men angriper oss som er det.
Ledende aviskommentatorers manglende interesse for Norges største utenrikspolitiske problem gjør det vanskeligere for Erna Solberg (H) og Børge Brende (H) å finne en løsning.Når Norge ikke kan snakke politikk med Kina, blir vi en mindre effektiv aktør på områder som er viktige for Norge og for verden. Vår klimainnsats lider når vi har et ikke-forhold til det landet som sammen med USA er drivkraften frem mot Paris-toppmøtet.
Norsk fredsdiplomati blir vanskeligere fordi Kina nå er viktig for en løsning på nær alle konflikter fra Syria og Afghanistan til Sør-Sudan og Somalia.
Ikke bare blir vi mindre effektive for klima og fred hvis vi ikke kan snakke med Kina. Vår evne til å fremme menneskeretter er også satt drastisk tilbake.
Da Jan Petersen var utenriksminister, formidlet Norge kontakt mellom Dalai Lama og kinesiske myndigheter.
Vi hadde i mange år den mest omfattende menneskerettsdialog med Kina av noe vestlig land. Begge disse prosessene innebar betydelige muligheter for faktisk å støtte dissidenter og å bidra til bedre menneskeretter i Kina.
Kanskje Stanghelle tar feil i at å skrike med ropert i norske aviser er det som betyr mest praktisk i Kina selv?
Omfattende meningsbrytning
Menneskerettene ble definert av FN på basis av erfaringene under den ufattelige katastrofen andre verdenskrig. Menneskerettene har økonomiske, sosiale, politiske og individuelle dimensjoner. På nær alle er situasjonen i dag bedre i Kina enn på noe tidspunkt i landets historie.
Tidligere omveltninger i Kinas historie har vært mer blodige enn selv andre verdenskrig
Det er en menneskerett å ikke dø i ung alder av helt kurerbare sykdommer. Forventet levealder i Kina er nå rundt 75 år, ikke så langt etter Europa. Utdanning er også en menneskerett.
Barn av bussjåfører og vaskehjelper i Shanghai gjør det nå like bra på skolen som barn av professorer, journalister eller for den del politikere i Vesten.
Kina er ikke lenger totalitært. Meningsbrytningen er omfattende. Den viktigste begrensningen er at du ikke kan organisere et politisk alternativ til dagens styre.
Kontakt med Vesten, ikke boikott
Verden er i dag mer demokratisk, fredeligere og mer utviklet enn på noe tidligere tidspunkt. Det er viktig å dra de rette lærdommer av prosessene som har brakt oss dit.
Den viktigste er kanskje at forandring kommer innenfra.
Dernest at økonomisk fremgang er det sikreste fundament for menneskeretter. Sør-Korea, Taiwan og Indonesia var alle brutale diktaturer. Det samme gjaldt litt tidligere europeiske land som Hellas, Spania og Portugal. Jeg jobbet i sin tid for boikott av de fleste av dem.
Jeg tok feil. Det var kontakt med Vesten, økonomisk fremgang og en voksende middelklasse som gradvis brakte demokrati og rask fremgang for menneskeretter.
Motsatt har Vestens forsøk på å fremskynde demokratiske prosesser i Irak, Syria og Libya satt landene tiår tilbake og brakt ufattelig lidelse. Den arabiske er våren er blitt til vinter.
Et regimeskifte i dagens Kina har trolig 95 prosent sjanse for å bli til det verre, 5 prosent til det bedre.
Tidligere omveltninger i Kinas historie har vært mer blodige enn selv andre verdenskrig. Det er i alles interesse at Kinas økonomiske oppstigning fortsetter, at den forblir fredelig og at landet gradvis demokratiserer og at menneskerettigheter styrkes. Men disse prosessene vil bli drevet av kineserne selv.
Og Norges bidrag forblir minst så lenge vi i motsetning til alle verdens 200 andre land ikke har politisk kontakt med Kina.
Få med deg de viktigste og beste debattene — følg Aftenposten meninger påFacebookogTwitter
