Debatt

Lastebilhjelp må stoppes

  • Universitetet I Bergen
  • Forskningsleder
  • Professor
  • Forf>
  • Av <forf>terje Tvedt<

DE 500 HVITE MILITÆRBILENE. Norges Røde Kors og bistandssystemet har nå bestemt at hele aksjonen skal gjennomgås. Det vil være svært overraskende om ikke Utenriksdepartementet stopper videre utsendelse av de gamle M6-lastebilene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

HUMANITÆR BISTAND. Historien om de hundrevis av snart 40 år gamle veteranlastebilene som Røde Kors med Utenriksdepartementets støtte har sendt til verdens nødlidende fanger opp i seg sentral norsk samtidshistorie i globaliseringens tidsalder, fordi Norge i høyere grad enn andre land knytter sin utenrikspolitikk og internasjonale profil til utviklingshjelp og humanitær bistand, og Norges Røde Kors er en av landets mest sentrale institusjoner.


**Ubrukelig hjelp?

Delta i debatten!**

Avdekkingen av hva denne aksjonen faktisk oppnådde og reaksjonene på kronikken jeg skrev i Aftenposten 5. mars og på TV2-dokumentaren samme dag, har derfor en betydning utover seg selv: De speiler både et politikkfelts praksis og refleksjonsklima. Før 5. mars var det offisielle Norge enige om at M6'er til Afrika var en suksess. Alle partiene og Utenriksdepartementet støttet den og to generalsekretærer i Røde Kors hadde sammenlignet aksjonen med "de hvite bussene" rett etter den annen verdenskrig.Samme dag (Aftenposten 5. mars) avviste Jan Egeland hele kronikken, aksjonen var en suksess og forfatteren var "forledet". Utenriksminister Jonas Gahr Støre, som ellers har oppmuntret til debatt om norsk utenrikspolitikk, sa: "Påstandene i kronikken er grove, og stiller andre menneskers hensikter i tvil" (Nettavisen 5. mars), men unnlot å diskutere sak.

Riktige faktaopplysninger.

Røde Kors gikk også først hardt ut. Allerede dagen etter bekreftet imidlertid generalsekretæren til Aftenposten at alle faktaopplysningene i kronikken var riktige. Samtidig nektet de å stille til debatt i TV2 og NRK. Mediestrategien besto av to elementer: Unngå diskusjon og å beskylde analysen for ensidighet. Angrepet hvilte på ett punkt: Jeg hadde ikke skrevet at bilene kjørte mat. Men det gjorde jeg selvsagt; og det er enkelt å sjekke (se Aftenposten 5. mars).Hele operasjonene til Røde Kors har nå kostet 150 millioner kroner, og med 500 biler til disposisjon skulle det bare mangle om de ikke klarte å kjøre ut tonnevis med mat. Kronikken ble selvsagt først opplevet som "nådeløs" av ledelsen i Røde Kors.

Nødvendig med selvkritikk.

Når de får den på avstand vil de oppdage at kronikken åpnet opp for en nødvendig selvkritisk prosess i organisasjonen selv, og at den ikke gjorde annet enn hva som ellers i samfunnet er vanlig: Den analyserte resultater i forhold til mål, og lot ikke aktørenes påståtte gode intensjoner påvirke beskrivelsen. Røde Kors har altså vedgått at blant annet følgende opplysninger er i samsvar med fakta: Overfor norsk offentlighet hevdet de at de drev en stor og vellykket nødhjelpsaksjon i Afrika, på et tidspunkt da det ikke var noen aksjon i gang overhodet. De nådde nesten 20 % av sitt mål for matutdelingen i nødhjelpsarbeidet i det sørlige Afrika, men hevdet overfor UD og norsk opinion at aksjonen var en stor suksess, og forsvarer aksjonen fem år senere med maten de delte ut etter at krisen var erklært over.Lastebilene var ikke under noen omstendigheter mindre enn dobbelt så dyre som annen transport (også der veiene var dårlige), fordi de brukte så mye bensin, gikk i stykker fort o.l. Det var stor motstand mot disse bilene flere steder fordi de ødela for lokal transportsektor, mens Røde Kors hele tiden har sagt at mottagerne ville ha dem og avviste hele problemet.

Farlige giftstoffer.

Generalsekretæren skrev i juli 2006 at 100 biler var klare for neste nødhjelpsoperasjon i Mosambik og Malawi, mens realiteten var at over 80 av dem var skrapet tre måneder senere. Verkstedet som Røde Kors bruker i Norge behandler bilene som om de har farlige giftstoffer, mens afrikanere ikke er blitt informert og demonterer uten verneutstyr, osv. Røde Kors hevder samtidig at det ikke er kommet frem noe nytt — for dem. I så fall har de over flere år bevisst fortalt en humanitær suksesshistorie på tvers av fakta de har kjent til. Aksjonen bryter i tillegg med norsk offisiell nødhjelpspolitikk, og med Røde Kors'. Den 1. august 2005 skrev Røde Kors' president, Thorvald Stoltenberg, en kronikk i Aftenposten med tittelen "Afrika: Sårbarhetsreduksjon innenfra", hvor poenget var: Bistand til Afrika skal ikke være, og jeg siterer: "hvite menn i hvite biler som kommer for å redde hjelpeløse afrikanere"! Samtidig sendte Røde Kors 70 M6'er og en rekke norske delegater for å lede transportaksjonen til Niger (40 av bilene ble hugget opp ett år senere). Nå har Røde Kors og bistandssystemet bestemt at hele aksjonen skal gjennomgås. Gitt at Norge søker en internasjonal profil som et foregangsland innen utviklingshjelp, mottagerorientering, og miljø, vil det være svært overraskende om ikke konklusjonen blir at Utenriksdepartementet stopper videre utsendelsen av 500 flere, snart mer enn 40 år gamle lastebiler.

Det offentlige bildet.

Men som historiker er for meg et annet anliggende viktigere: Hva sier denne aksjonen og det offentlige bildet som er gitt av den, om det intellektuelle klima og handlingsrasjonaliteten innenfor dette politikkfeltet? Dette er sentrale nasjonale spørsmål, siden politikkfeltet har filtrert verden for nordmenn gjennom flere tiår, og har påtatt seg, på nasjonens vegne, den kompliserte og viktige oppgaven å redde liv og utvikle andre land. Forskningens oppgave må bl.a. være å rekonstruere slike konkrete historier om forholdet mellom erklærte intensjoner og måloppnåelse for bedre å kunne forstå dette spesielle politikkfeltet. Det organiserer både landets sentrale utenrikspolitikk, institusjonaliserer nasjonens selvbilde, produserer dominerende verdensbilder - og er blitt en arena med økende kamp om voksende økonomiske ressurser og ulike former for moralsk og sosial kapital.

Les også

  1. Intern og ekstern gransking

  2. De hvite hjelperne i de hvite bilene

Jan Egeland mener lastebilaksjonen var en suksess. Foto: Thomas Bjørnflaten / SCANPIX

Les mer om

  1. Debatt