Debatt

Er inntakssystemet egentlig problemet i Oslo?

  • Karoline Torkildsen
    Karoline Torkildsen
    Lektor og sentralstyremedlem i Norsk Lektorlag
Byrådet i Oslo ser nå på en helt ny modell for inntak til videregående skole. Bildet viser skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV).

Vi sender ungdom inn i klasserom til studieforberedelser de ikke har mulighet til å beherske. Hvorfor debatteres ikke det?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) ble i Aftenposten tirsdag 15. februar sitert på behovet for en ny inntaksmodell i videregående skole i Oslo.

Byråden hevder blant annet at elever fra hjem der foreldrene har høyere utdanningsnivå, får ufortjente fordeler i inntaksmodellen som nå benyttes i Oslo-skolen – altså at de med høyest karakterer fra ungdomsskolen, får velge skole først.

I tillegg er det i artikkelen et intervju med elever som er svært splittet i synet på de eventuelle endringene i opptak en ny modell vil gi.

Enkelte elever er kritiske til at incentivet om hardt arbeid på ungdomsskolen kan forsvinne eller nedtones kraftig. Andre mener det er motiverende for svake elever å være i en klasse med sterkere elever.

Hva om vi snur dette på hodet?

Bør ikke tilbys ordinær skoleplass

Hvordan vil det egentlig være for elever på aller laveste kompetansenivå å tilbringe dag etter dag i et klasserom der mange i klassen har et langt høyere fagnivå enn dem selv?

Hvor skal lærerens undervisning sentreres – mot de aller svakeste, eller mot majoriteten som er sterkest?

Kan det være slik at enkelte ungdommer har så svake forutsetninger fra ungdomsskolen at de egentlig ikke bør tilbys en ordinær skoleplass i videregående skole før de har fått hjelp til å heve kompetansenivået sitt?

Dette behovet og mulige løsninger påpekes i Liedutvalget fra 2019.

Nesten slemt?

I grunnskole, altså ut 10. klasse, fullfører alle! Det betyr ikke at elevene har grunnleggende kompetanse i lesing, skriving, regning eller sosiale ferdigheter.

De kan faktisk ha vært fraværende i flere uker og måneder og likevel ha rett til en skoleplass på videregående.

Ettersom fylkeskommunene må stille med disse plassene, opprettes stadig plasser der det er billigst: studiespesialiserende linje.

Med andre ord vil elever som ikke har noen mulighet for å lykkes, elever som føler nederlaget hver eneste dag, settes inn på skoler der målet er å gjøre dem studieforberedte.

Dette er jo nesten å regne som slemt?

Vi gjør elevene til tapere

Stoltenbergutvalget fra 2019 hevder at «hvis man har under 25 grunnskolepoeng, altså 2,5 i gjennomsnittskarakter fra ungdomsskolen, er sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring rundt 20 prosent på yrkesfag og rundt 15 prosent på studieforberedende».

Hvorfor er det egentlig inntaksmodellen i Oslo-skolen som stadig debatteres, og ikke det at vi sender ungdom inn i klasserom til studieforberedelser de ikke har mulighet til å beherske?

Mange ungdommer med svake faglige forutsetninger vil med andre ord ikke tilbys en skoleplass etter 10. klasse der de har mulighet til å vokse, lykkes eller trives fordi noen tror det vil være stigmatiserende for disse å gå utenfor det ordinære skoleløpet.

Men er det ikke egentlig slik at vi da gjør disse elevene både til skoletapere og deretter tapere i samfunnet for øvrig?

Uten fullført fagopplæring på yrkesfag eller med mulighet for videre studier er det norske arbeidsmarkedet et stadig mer lukket sted.

Uklar holdning til elevenes innsats

Et annet perspektiv er helt i den andre enden av skalaen: Er det slik at hardt arbeid på ungdomsskolen ikke lenger skal lønne seg?

Modellen som nå foreslås av byråden, legger opp til en langt mer uklar holdning til elevenes innsats og måloppnåelse.

En rekke elever, kanskje særlig på Oslos østkant, trekker frem muligheten til å velge videregående skole som en viktig motivasjonsfaktor for skolearbeid i ungdomsskolen.

Bosted og foreldres utdanningsnivå er det lite en ungdom kan gjøre noe med. Men fellesskolen gjør det mulig å jobbe hardt og målrettet mot egne mål.

Samtidig må vi også på et tidspunkt innse noe som en klok lektorkollega en gang sa: Alle kan ikke bli alt, men alle kan bli noe bra!

For å komme dit må man også ha forutsetninger for å lykkes i voksenlivet.

Det egentlige problemet

Til syvende og sist må denne debatten kanskje løftes opp til å handle om det egentlige problemet:

Er det først på videregående skole den sosiale utjevningen skal skje?

Eller bør dette foregå i flere av samfunnets institusjoner fra barn er små og helt til de blir voksne?


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Videregående skole
  3. Oslo
  4. Ulikhet