Debatt

Slik kan russefeiringen endres

  • Bodil Jenssen Houg
    Leder, Ombudet for barn og unge i Viken
  • Henrikke Bugdø-Aarseth
    Ombudet for barn og unge i Viken
Russefeiringen er blitt et lokomotiv det er vanskelig å stoppe. De kommersielle kreftene styrer feiringen. Vi kan ikke overlate problemet til elever, foreldre og skole, skriver innleggsforfatterne.

Blant våre tips: La ungdom finne en ny og attraktiv feiring for alle. Slutt med uniformering. Fjern russebussene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Som ombud for barn og unge får vi mange henvendelser fra foreldre, ungdom og skoler om russefeiringens konsekvenser og hvordan den nådeløst påvirker ungdoms hverdag. Vi hører om utrygt skolemiljø og ekskludering, og vi ser voksnes berøringsangst og ansvarsfraskrivelse.

Det er lett å klage over hvor ille feiringen er blitt. Men faktisk å gjøre noe med den, er verre. Hvor er de modige lederne som gjør en forskjell?

Vi hører unnskyldninger som at feiringen er privat og ikke har noe med skolen å gjøre. Vi hører at foreldre må ta ansvar for sin ungdom, og at ungdom må tenke mer på andre. Vi hører om busser med terrorlister og utstemming.

Samtidig hører vi hvor flott det er, alt det ungdom lærer om økonomi og organisering av å være på buss.

Men er det dét de lærer?

Vi ser russebusser med utestenging og vekttest og hemmelige kontrakter der du bøtelegges hvis du forteller bussnavnet til kjæresten før slipp.

Vi ser utstemming av bussen hvis tre av 28 vil ha deg ut. Og pengene du har investert i bussen, kan du se langt etter. Forteller du foreldrene dine om kontrakten, får du bot i avskjedsgave.

Vi er enige i at det er lærdom i det, men er det den vi vil ungdom skal få?

Politikerne må inn

Russefeiring er ikke lenger privat. Den er så inngripende i skolens hverdag, og den påvirker elevenes skolemiljø fra ungdomsskolen av.

Med tanke på skolens ansvar for et trygt og godt skolemiljø etter opplæringsloven 9A er det nødvendig med en endring.

Foreldre må snakke med ungdommen sin om feiringen. Men å kreve at ungdom går mot strømmen og velger en annen feiring, kan bety en høy sosial pris å betale.

Mange ungdommer vil ha en endring, men hvem hindrer endringen? Jo, voksnes unnlatelse i å ta tak.

Russefeiringen er blitt et lokomotiv det er vanskelig å stoppe. De kommersielle kreftene styrer feiringen, både når og hvordan den skal være.

Vi kan ikke overlate problemet til elever, foreldre og skole. Det er politikere som må inn. Det krever mot!

Kull med nulltoleranse

Fylkestinget i Viken var modige da de vedtok et prosjekt for en bedre feiring. Målet er å endre den fra å være for de få til en feiring for alle.

Årets Viken-russ er det første kullet som har nulltoleranse for terrorlister. De har en verdiplattform, og alle arrangementer skal være for hele kullet.

Hallvard Søgård Landheim, mediekontakt i russestyret, sa: «Det er ingenting som heter jeg under denne tiden – det er kun et sterkt vi.»

Vi går i riktig retning, men hele Norge må med.

Viken-russen ønsket å flytte feiringen til etter eksamen, men de kommersielle aktørene hadde regi på feiringen som umuliggjorde flytting. Mange ungdommer vil feire etter eksamen og på en måte der grupper ikke har noe å si, men fellesskapet.

Se til Sverige og Danmark – en ukes feiring etter vitnemålsutdeling for hele kullet.

Ti tips

Så hva kan vi gjøre? Her er våre ti tips:

1. Politikerne må ta ansvar for en nasjonal endring.

2. Vær konkrete. Ikke snakk om inkludering, men vis hvordan.

3. Flytt feiringen til en uke etter vitnemålsutdeling.

4. La ungdom finne en ny og attraktiv feiring for alle.

5. Ha arrangementer på skolen og i kommunen.

6. Forebygg: Ha foreldremøter for vg1 på skolen om feiringens konsekvenser.

7. Snakk med ungdom om forventninger.

8. Slutt med uniformering. Russegensere viser ikke fellesskap, men hvem som er inne og ute.

9. Svekk markedsaktørene.

10. Fjern russebussene. Ta tak i svart arbeid og aggregatstørrelse. Det blir ikke bra disco med bilradio.

Nå må det handles!

Tonje Brenna (Ap) var en modig fylkesrådsleder i Viken som lyttet og handlet. Nå er hun kunnskapsminister og har gått fra handling til å lytte.

Ikke mist motet. Vi har lyttet nok! Nå må det handles!


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Russetid
  2. Ungdom
  3. Eksamen