Kort sagt, torsdag 5. mai
Tortur. Russeeffekter. Pressefrihet i Hongkong. Dette er dagens kortinnlegg!
Listhaug tar feil om tortur på amerikanske baser
I Politisk kvarter 29. april diskuterte FrP-leder Sylvi Listhaug amerikanske militærbaser i Norge. NRKs programleder spurte om det kan «foregå tortur på slike baser». Listhaug svarte at på andre baser i Europa «har det ikke, meg bekjent, foregått sånt».
USA har brukt tortur på baser i Europa. Den europeiske menneskerettsdomstolen har felt Polen, Litauen og Romania for dette. Artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen ble brutt. Den verner mot tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling. Én sak er Husayn (Abu Zubaydah) mot Polen (2014), der klageren blant annet ble utsatt for «waterboarding» og «walling».
Slike metoder ble innført av George W. Bush, og avviklet av Barack Obama. Donald Trump lovet å gjeninnføre dem, men brøt løftet. Joe Biden har fulgt Obamas linje. Man kan håpe at avviklingen er permanent.
Norske politikere må vurdere om amerikanske militærbaser er et gode for Norge. Da inngår naturligvis Russlands klart ulovlige og dypt umoralske invasjon av Ukraina. Det er uansett viktig at vurderingen bygger på riktige fakta.
Sondre Torp Helmersen, førsteamanuensis, Det juridiske fakultet, UiT Norges arktiske universitet
Forby markedsføring av russeeffekter
Russefeiring er ikke lenger noe skoleelever gjør samlet, men i grupper. Lite bærekraftige effekter brukes til å markere gruppetilhørighet. Russebussen er den mest kostbare og prestisjefulle.
Produktene har lite verdi etter russetiden, så salgstiden må forlenges i forkant. Markedsføring skjer direkte i hånden på mindreårige flere år før de blir avgangselever.
Finansieringen av russegruppene påvirker opplæringen negativt.
Skolene skal jobbe for menneskeverd, likeverd og likestilling, og ingen elever skal bli utsatt for diskriminering. Men skolene klarer ikke gi dette til elever som opplever seg ekskludert på grunn av russegrupper.
Elever skal ikke bli utsatt for reklame som er egnet til å skape kommersielt press (opplæringslovens paragraf 9-6). Nå må politikere forby markedsføring av russeeffekter.
Kari Gording, lærer, Lillehammer videregående skole
Hongkongs stup
I 2003 kom Hongkong på 18. plass i pressefrihetsrangeringen fra Reportere uten grenser. I 2022-oppdateringen som ble offentliggjort 3. mai, dagen for pressefrihet, hadde Hongkong rast 68 plasser fra fjoråret, til 148. plass.
Ikke noe annet sted i verden har sett et like dypt stup i pressefrihet det siste året som Hongkong. Angrepene mot presse- og ytringsfriheten ble forsterket da Beijing innførte en nasjonal sikkerhetslov i Hongkong 30. juni 2020. Siden juni 2021 er opposisjonspresse blitt forbudt. Eiere, redaktører, grunnleggere og journalister er arrestert. Alle må regne med flere år i fengsel for sin kamp for det frie ord.
Anklagene i den juridiske lapskausen som ytringsfrihet angripes med, har i løpet av det siste året i økende grad kommet fra lovgivning fra kolonitiden, særlig oppviglerparagrafen. Den tidligere kolonimakten Storbritannia avsto fra undertrykkelse gjennom anklager om oppvigleri i de siste 25 år av sin styretid.
I Hongkong oppfører Beijing og dets marionetter seg i tiltagende grad som nye koloniherrer.
Siden mars 2021 har Hongkongkomiteen ved fem anledninger henvendt seg til Nærings- og fiskeridepartementet for å påpeke at Hongkong-myndighetene grovt har misligholdt sine forpliktelser i Efta-avtalen Norge er part i. Vi er blitt møtt med total stillhet.
Våre regjeringer gjentar stadig verbalt sin bekymring for menneskerettighetssituasjonen i Kina. Den manglende viljen til å ansvarliggjøre diktaturet for sine overgrep i Hongkong er opprørende.
Jessica Kayi Chiu, leder
Arne Melsom, nestleder
Hongkongkomiteen i Norge
