Debatt

Katastrofeberedskapen ved Oslo universitetssykehus vil bestå

  • Fem direktører og klinikkledere ved Oslo universitetssykehus
På Rikshospitalet (bildet) vil kompetanse og kapasitet samles og dermed styrke sykehusets beredskapsevne, skriver innleggsforfatterne.

Vi skal søke å finne de beste løsningene for den helsehjelpen vi skal yte.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I et debattinnlegg 17. september kommer Skaga mfl. med påstander om at katastrofeberedskapen vil svekkes ved bygging av nye sykehusbygg på Rikshospitalet og Aker.

Det er uheldig at en slik oppfatning råder. Vi vil her klargjøre hva planene innebærer og hvordan sykehuset vil arbeide for å realisere dem.

Styrker beredskapsevnen

På Rikshospitalet vil kompetanse og kapasitet samles og dermed styrke sykehusets beredskapsevne.

De nasjonale og regionale beredskapsfunksjonene knyttet til traumatologi og CBRNE (behandling av skade forårsaket av kjemiske stoffer, giftig røyk, radioaktiv stråling og biologiske smittestoffer) videreføres på Rikshospitalet. Høyrisikosmitte er plassert på Aker sammen med det infeksjonsmedisinske miljøet.

Det blir en større bredde i tilgangen på medisinsk kompetanse, og fasilitetene på Rikshospitalet blir større og mer moderne enn dagens på Ullevål.

Deling av kapasitet

Aker sykehus skal være et stort lokalsykehus med mottak av akutte tilstander, slik andre lokalsykehus ivaretar sin befolkning.

Katastrofeberedskapen som i dag er på Ullevål og som Skaga mfl. refererer til, må oppfattes å være den ekstraordinære beredskapen for store hendelser med massetilstrømning av pasienter. Denne funksjonen skal ikke splittes, men samles ved at kompetanse og kapasitet flyttes fra Ullevål til Rikshospitalet.

Både Rikshospitalet og Aker skal ha akuttfunksjoner. Dette er en fornuftig deling av kapasitet i hovedstaden, der all vekst vanskelig kan ivaretas ved ett sykehus.

Det er korrekt at flere av fagmiljøene som er på Ullevål i dag, vil fordeles til Aker og Rikshospitalet. Det har vært og er krevende for mange av dem. Vi har derfor vært igjennom flere lange prosesser om hva som er den beste fordelingen mellom de to sykehusene.

God daglig drift

Den beste beredskap er investering i god daglig drift. Dette sikres gjennom et stort akuttmottak på Rikshospitalet, lokalsykehusfunksjon for 200.000 innbyggere og daglig ansvar for et stort antall kritisk skadede og syke. Rikshospitalet vil blant annet ha 400 flere senger enn Ullevål har i dag. Behandling av barn samles her.

Rikshospitalet blir stort nok til å romme beredskapsfunksjonen. Rikshospitalet planlegges med to landingsplasser for helikopter, hvorav en for det nye redningshelikopteret, et stort akuttmottak, høy operasjonskapasitet, mange intensivsenger og trykktank.

Ønsker åpen dialog

Over 500 ansatte medvirker i disse dager i forprosjektet for Aker og Rikshospitalet. I denne fasen skal konseptet i planene spesifiseres og kvalitetssikres.

Forprosjektet pågår til våren 2022. Kritiske røster hilses velkommen. Vi ønsker en åpen dialog i utarbeidelse av løsninger, inkludert endelig plassering, utforming og fordeling av de ulike funksjoner.

Den endelige funksjonsplasseringen vil foreligge ved avslutningen av forprosjektet. Inntil vi er der, er sykehuset avhengig av ansattes erfaringer og synspunkter.

Ikke alle vil få gjennom sine foretrukne løsninger, men vi skal søke å finne de beste løsningene for den helsehjelpen vi skal yte.

De følgende har signert innlegget:

Hilde Myhren, medisinsk direktør, Oslo universitetssykehus

Just Ebbesen, prosjektdirektør Nye Oslo universitetssykehus

Morten Mowe, klinikkleder, Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus

Øyvind Skraastad, klinikkleder, Akuttklinikken, Oslo universitetssykehus

Morten Tandberg Eriksen, klinikkleder, Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon, Oslo universitetssykehus

Les mer om

  1. Oslo universitetssykehus (OUS)
  2. Beredskap