Debatt

Kort sagt fredag 13. august

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Hydrogen, Nesna, kildebruk, dialogprisen og studieopptak. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hydrogenveien er den raskeste veien til Paris

Verden vil trenge store mengder rent hydrogen for å nå målene i Parisavtalen. Norge har alle muligheter for å ta en ledende posisjon i det som blir en ny epoke i internasjonal energi- og klimasammenheng.

FNs klimapanels siste rapport fremhever at verden må stoppe all videre leting etter nye olje- og gassforekomster. Det kan bli krevende for Norge. Samtidig påpeker andre rapporter at det må satses betydelig på fornybar energi og hydrogen de neste tiårene for å muliggjøre en dekarbonisering av samfunnet. EUs klimapakke «Fit for 55» legger stor vekt på hydrogen. Den kommende hydrogenepoken gir Norge en unik mulighet.

Med våre naturressurser og industrielle historie har Norge helt spesielle forutsetninger for verdiskaping innen hydrogen. I tillegg til den tradisjonelle olje- og gassindustrien er det nå en rekke nye bedrifter som ser muligheter i «hydrogenøkonomien». Den maritime sektoren er allerede godt i gang med prosjekter. Både naturgass og elektrisk kraft kan brukes til hydrogenproduksjon i Norge.

Etter International Energy Agencys og vår vurdering mener vi at blått hydrogen er den raskeste og mest effektive veien til positive klimabidrag. Fordelen med naturgass er at store volumer med karbonfritt hydrogen kan gjøres tilgjengelig raskt.

Hydrogenproduksjon fra naturgass vil skape store ringvirkninger og gi næringsgrunnlag for hele verdikjeder og skape tusenvis av arbeidsplasser.

For å lykkes må hydrogensatsingen bli et tverrpolitisk prosjekt med klare mål for hydrogenproduksjon i Norge. Vi trenger konkrete incentiver for å skape et hjemmemarked for hydrogen.

«De ti oljebud», som ble utformet av fremsynte politikere for 50 år siden, fastla prinsippene for norsk oljepolitikk.

Vårt håp er at det lykkes å etablere et politisk samarbeid, slik vi opplevde i starten på vår olje- og gasshistorie. En begynnelse kan være at politikerne blir enige om å utforme «de ti hydrogenbud» for å konkretisere veien videre.

Arild Selvig, ZEG Power AS, Ronny Haufe, CCB Energy Holding AS, Heidi Wolden, Nordled AS og John E. Stangeland, NorthSea Group AS


Nesna er symbol på en feilslått politikk

Etter å ha lest Erling Dokk Holms kommentar om Nesna må jeg rette opp noen påstander og lansere en annen konklusjon.

Den første korrigeringen er av påstanden om de 21 studentene som har sitt fysiske daglige studiested på Nesna. Nesnas studenter har vært samlingsbaserte som har kommet til Nesna på ukesamlinger. De 21 studentene er derfor en ren fiksjon fra Nord universitet.

Volda nevnes som en kommune som har lykkes godt som studiested, og som motsats til Nesna. At Nesna i seg selv ikke henger sammen, er feil. De bymessige kvalitetene ved Volda finnes også på Nesna. På Nesna ligger hus, butikker, tjenester og infrastruktur innen 10 minutters gangradius. Vi har kafeer, et bryggeri og dagligvarebutikker.

Fiskeoppdrett er en stor næring på Helgeland. Utfordringen er å skaffe lærere og sykepleiere. Uten dem, ingen lokalsamfunn og ingen næring. Nesna har i hundre år levert lærere og sykepleiere til lokalsamfunnene på Helgeland. Uten Nesna sliter kommunene på Helgeland med å skaffe seg lærere. Alle helgelandsordførerne vil nå gjenetablere Nesna.

Nesna er et symbol. Et symbol på en feilslått politikk der et fungerende studiested som leverer sykepleiere og lærere til sin region, legges ned. Et symbol på at styret i en institusjon kan ødelegge et samfunn som storting og regjeringer i mange år har bygget opp. Og et symbol på at betydningen av en liten institusjon på et lite sted som Nesna vurderes totalt ulikt fra hvilket ståsted og bosted du har.

Så håper jeg du kommer en tur til Nesna for å se.

Morten Mediå, innbygger på Nesna, tidligere ansatt ved Høgskolen i Nesna og Nord universitet


Hagtvet, Titlestad og kildene

4. august skrev jeg i Aftenposten om Bernt Hagtvets bruk av Stéphane Courtois’ bok Kommunismens svartebok fra 1997 i anledning Dag Solstads 80-årsdag. Jeg undret meg over at Hagtvet ikke hadde sett en rar opplysning fra Norge som Courtois ga.

Jeg påpekte også at det ikke er dekning for opplysningen i en bok av Torgrim Titlestad som ble oppgitt som kilde. Titlestad skriver i Aftenposten 9. august at dette ikke finnes i Courtois’ bok, og at min oversettelse «i beste fall» er «meget håpløs».

Jeg skal sitere den engelske teksten. Først når det gjelder Furubotns flukt fra Moskva i 1938, som Titlestad hevder ikke står i boken. Men på side 332, linje 3–4, står det: «Peder Furubotn, a former Comintern official who had worked i Moscow, and who had already eluded one such purge by escaping to Norway in 1938.»

Så om skuddvekslingen som Titlestad hevder «ikke er omtalt i boken». Følgende står på side 332, linje 16–18: «Furubotn himself had anticipated these Soviet-style tactics and barricated himself in his house with a few armed colleagues. Most of the military forces of the Norwegian Communist Party died in the ensuing gunfight.»

Mine sitater er fra den engelske 1999-utgaven av Harvard. Den er oversatt av Le livre noir du Communisme, utgitt av Robert Laffont i 1997. Sidetallet (332) var utelatt av Aftenposten i mitt opprinnelige innlegg.

Det er underlig at Titlestad benekter at dette eksempelet på kommunismens norske ofre faktisk står i Courtois’ bok. Og enda underligere at Hagtvet ikke stiller spørsmål ved en slik kildebruk.

Lars Borgersrud, historiker


Snakker vi om det samme, Asheim?

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) synes det er en dårlig idé å fjerne eksamenskarakterer fra vitnemålet til 2019-kullet, selv om det ville gitt likere konkurransevilkår med de to andre kullene i førstegangsvitnemålskvoten. Han henviser til et Unit-notat som ikke utreder effekten av å fjerne eksamenskarakterer.

Units notat beskriver hvordan opptaket gjøres i to prosesser:

  1. Det avklares om søkeren har kompetanse til å få opptak på studiet.
  2. Søkere som oppfyller kompetansekravet, blir rangert basert på sitt karaktersnitt.

Mitt forslag påvirker den andre prosessen, ikke den første.

Problemstillingen er særlig viktig for søkere til studier med høyt snitt, slik som medisin, psykologi og jus. Søkere til disse studiene påvirkes av at eksamenskarakterene på vitnemålet trekker ned snittet.

I «utredningen» om fjerning av eksamenskarakterer fra vitnemålet forholder ikke Unit seg lenger til opptaket som to prosesser. De bruker lærerutdanningen som eksempel, men blander sammen prosess 1 og 2. Å fjerne eksamenskarakterer påvirker ikke om søkeren er studiekompetent, det ble avklart i prosess 1. Analysen har derfor ikke vurdert effekten av å trekke ut eksamenskarakterer.

Den ville også hatt større verdi om de hadde brukt et studium med høyt snitt som eksempel. Mitt poeng er at undersøkelse av eksamenskarakterers betydning krever mer grundige, nyanserte og kritiske analyser!


Dialogarbeid virker

Det er oppløftende å se alle de kraftfulle reaksjonene som har kommet etter imam Noor Ahmad Noors antisemittiske Facebook-post, inkludert Harald Stanghelles kommentar i Aftenposten. Vi må likevel korrigere følgende påstand i hans tekst: «Uansett er det et faktum at organisasjonen i fjor var en av vinnerne av dialogprisen til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.»

Det er ikke riktig. Dialogprisen 2020 ble tildelt Dialogpilotene, som er et studieprogram under Det teologiske fakultet ved UiO. Programmet gir 20 vekttall og inngår som et kurstilbud til skoleverket.

Minhaj-ul-Quran var ett av fem tros- og livssynssamfunn som etablerte Dialogpilotene i 2016. De andre var Human-Etisk Samfunn, Tauheed Islamic Centre og Kirkelig Dialogsenter. Ingen av disse organisasjonene vant prisen. Det var det altså studieprogrammet og kurstilbudet Dialogpilotene som gjorde.
Antisemittisme må bekjempes, også i tros- og livssynssektoren. Den tilliten og direkte kontakten mellom sektorens ledere, som er bygget opp gjennom et kvart århundre med dialogarbeid, er til god nytte i dette arbeidet.

Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

Les mer om

  1. Hydrogen
  2. Fornybar energi
  3. FNs klimapanel