Debatt

De minkende kjønnsforskjellene | Reisel, Teigen og Østbakken

  • Liza Reisel
  • Mari Teigen
  • Kjersti Misje Østbakken
  • Alle Jobber Ved Institutt For Samfunnsforskning

Likestillingsutviklingen handler først og fremst om at menns og kvinners liv er blitt likere, skriver debattantene.

Debatten om likestilling blir riktigere og viktigere dersom vi er mer opptatt av hva som driver endring og hva som forklarer stillstand.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Professor i økonomisk historie, Einar Lie, undrer seg i Aftenposten søndag over likestillingsdebatten. Slik han ser det, handler den nesten bare om fraværet av kvinner på toppen i næringslivet.

Kjønnsforskjeller i menns disfavør vies ikke den samme oppmerksomheten, mener han.

Vi er enige med Lie i at forskningen i enda større grad burde analysere likestillingsutfordringer i et mannsperspektiv. Men vi tror at debatten om disse spørsmålene blir riktigere og viktigere dersom vi er mer opptatt av hva som driver endring og hva som forklarer stillstand.

Ved Kjernemiljø for likestillingsforskning (CORE), ved Institutt for samfunnsforskning, har vi nedlagt stor forskningsinnsats i å forklare likestillingsutvikling og vedvarende kjønnsforskjeller.

Vi studerer kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet og i utdanningssystemet; frafall fra videregående utdanning; hvorfor lønnsgapet mellom kvinner og menn ikke lar seg lukke; kvinners høyere sykefravær, og vi har grundig dokumentert at toppene i næringslivet nesten bare består av menn.

Kvinner velger utradisjonelt

Vår forskning viser at kvinners valg har endret seg mer enn menns.

Endringsmotoren ser ut til å være relativt enkel. Kvinner har hatt mye å vinne på å velge utradisjonelt.

Kvinner har hatt mye å vinne på å velge utradisjonelt.

Det gir penger på konto, status og mangfold i jobber. For menn er det gjerne omvendt: Utradisjonelle valg vil ofte være dårligere betalt, og gir i det hele tatt mindre uttelling på arbeidsmarkedet.

Likestillingsutviklingen handler først og fremst om at menns og kvinners liv er blitt likere. Lønnsgapet er noe redusert, og flere kvinner har inntatt toppstillinger i politikk, kultur og akademia.

Det har også skjedd store endringer på hjemmefronten, der far i økende grad deler likt med mor på omsorgen for egne barn.

Likestilling er ikke et nullsumspill der den ene vinner og den andre taper. Likestilling betyr at de fleste i gjennomsnitt får det bedre.

Problemet med Lies argumentasjon er at den låser seg i at kjønn i seg selv blir forklaring på kjønnsforskjeller.

Mangel på lærlingeplasser

La oss ta eksempelet med frafall fra videregående utdanning. Hva kan det skyldes at flere gutter enn jenter faller fra?

En svært viktig årsak handler ikke om hvordan gutter «er» eller «har det», men om hvordan utdanningssystemet er lagt opp.

Guttene som faller fra finner vi særlig innenfor yrkesfagene. De slutter ikke nødvendigvis fordi de ikke «gidder» eller «klarer» mer.

Mangel på lærlingeplasser er en viktig årsak til at mange ikke fullfører på normert tid.

I tillegg viser forskningen at konjunkturene på arbeidsmarkedet er viktig; sannsynligheten for å droppe ut av videregående øker når tilgangen på arbeid er god.

Likestilling er ikke et nullsumspill der den ene vinner og den andre taper.

Norsk økonomi går nå inn i en periode med lavere aktivitet og høyere arbeidsledighet, og det kan komme til å bidra til at frafallet fra videregående, særlig blant gutter, reduseres.

Hypotetisk regnestykke

Einar Lie synes det blir altfor mye prat om mannsdominansen på toppen av næringslivet.

For å underbygge at problemet er overdrevet, serverer han et hypotetisk regnestykke der andelen kvinner i privat sektor sammenholdes med kjønnsfordelingen i topplederstillinger i den samme sektoren.

Men akkurat som at det for menn er en svært liten andel som er i nærheten av å kvalifisere seg til disse stillingene, er det også et lite sjikt av kvinner som har den rette kompetansen og interessen for å konkurrere på toppen.

Er prosentandelen kvinner i privat sektor, i hotell og restaurant, i renhold og dagligvarehandelen, relevant? Bør vi forvente at kjønnsfordelingen i hele sektoren speiles på toppen?

Gjelder det også i helse og omsorg? Tanken er absolutt interessant. I hvert fall hvis vi ser bort ifra det grunnleggende problematiske i at den økonomiske beslutningsmakten nesten bare utøves av det ene kjønn.

Det er i det hele tatt overraskende at en professor i økonomisk historie ikke legger mer vekt på de samfunnsmessige og økonomiske drivkreftene.

Det kan se ut til at innsikten som ligger til grunn for økonomisk historie ikke følger med inn i resonnementene når kjønnsforskjeller skal forstås.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Mer om kjønnsforskjeller og likestilling?

Her er Einar Lies tekst, som dette innlegget er et svar på:

Les også

«Mennene er de nye taperne»

Rakel M. Sivertsen jobber i barnehage:

Les også

Ja, jeg er fordomsfull, og ringer mor når barnet blir syk i barnehagen. Vi kan ikke tenke likestilling når barnet spyr.

Far Thorgeir Kolshus svarer Sivertsen:

Les også

Kjære Rakel Sivertsen, vi fedre skal selvsagt stille opp, men du må gi oss muligheten | Thorgeir Kolshus

Den amerikanske journalisten Ann Jones' analyse av Norge og likestillingen her engasjerer mange:

Les også

Etter at jeg bodde i Norge, føltes USA som bakvendtland. Her er grunnen

  • _Når småbarnsforeldre møter helsevesenet, er rangordningen klar:
Les også

Mor vet mest - og best!

skriver pappa Thorgeir Kolshus._

Les mer om

  1. Debatt
  2. Kvinner
  3. Arbeidsliv
  4. Likestilling

Relevante artikler

  1. VITEN

    Kvinner tjener 88 kroner for hver 100-lapp menn tjener. Hvorfor det?

  2. DEBATT

    Kjønnsforskere misliker en viss type funn om likestilling

  3. VITEN

    Fremtidens arbeidsliv blir ikke mindre kjønnsdelt av seg selv

  4. KRONIKK

    Når gutter fremstilles som «tapere», ringer alarmklokkene langt høyere enn når jenter er «taperne»

  5. DEBATT

    Jordan Petersons tynne fortelling om Norge og likestilling

  6. DEBATT

    Kvotering av kvinner gir neppe fremskritt for likestilling