Debatt

Hva mener du vi skal nedprioritere, Vogt?

  • Monica Fuglset
    Monica Fuglset
    Intensivsykepleier, Oslo universitetssykehus
Dette handler heller ikke om at «vi har verdens vanskeligste jobb», som Vogt insinuerer at vi tror, men at vi har nødvendig kompetanse i møtet med akutt og kritisk syke pasienter, skriver intensivsykepleier Mona Fuglset.

Som intensivsykepleier opplever jeg ingen av mine gjøremål som overflødige.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I en kronikk publisert i Aftenposten reflekterer forsker og lege Henrik Vogt rundt sykehusenes kapasitet versus inngripende tiltak i samfunnet. Vogt hevder at intensivmiljøet preges av en «all or nothing»-tilnærming når det gjelder krav til kvalitet i behandlingen. Han fremsetter derfor mindre perfeksjon som en mulig løsning på kapasitetsutfordringer.

Intensivpasienter har manifest eller truende svikt i ett eller flere organer. Derfor er alle gjøremål på intensiv systematisk innrettet mot behandlingsmål samt å forebygge ytterligere organsvikt eller komplikasjoner til behandlingen.

Vogts tilnærming blir et slag i luften så lenge han ikke sier noe om hva vi skal tillate oss i en nedskalert, krisetilpasset pleie. Derfor spør jeg Vogt hva han, som lege og forsker, mener vi bør nedprioritere på intensiv.

Umulig å styre i tid

Som intensivsykepleier opplever jeg ingen av mine gjøremål som overflødige. Tvert imot er alt jeg gjør, rettet inn mot at pasienten skal få en så skånsom behandling som mulig.

I tillegg er en vesentlig del av det som skjer på intensiv, umulig å styre i tid. Jeg vet aldri når en pasient må suges i tuben (må gjøres for at pasienten skal få luft) eller når dialysemaskinen slutter å virke.

Konsekvenser av utilstrekkelig bemanning vil lett være et vesentlig fall i kvalitet, og ikke en myk landing hvor man «tuner» seg inn på et middels nivå i behandlingen.

Jeg kan forsikre om at vi ikke gjør anskrik fordi vi ikke får gitt pasientene fotpleie.

  • Det kan heller dreie seg om mindre tid til å snu pasienter. Det kan føre til at intensivpasienter får trykksår, nerveskader og utilstrekkelig luftfordeling til lungene.
  • Vi kan måtte legge pasienter i unødig dyp søvn, da vi ikke har tid til at de våkner.
  • Vi må nedprioritere rutiner for skifte av intravenøst utstyr som skal forebygge kateterbaserte infeksjoner.
  • Sist, men ikke minst vil vi ha mindre tid til å prate med pårørende i alvorlig krise.
Herved inviterer jeg Vogt til å hospitere i luftsmittekohortene en periode

Dette handler heller ikke om at «vi har verdens vanskeligste jobb», som Vogt insinuerer at vi tror, men at vi har nødvendig kompetanse i møtet med akutt og kritisk syke pasienter.

Det hjelper lite at det står «sykepleier» på skiltet ditt når du ikke vet hva du skal gjøre med respiratorpasienten som plutselig får kritisk lav oksygenmetning.

Velkommen til oss

Herved inviterer jeg Vogt til å hospitere i luftsmittekohortene en periode. Her vil han oppleve at det er lurt å tenke på hva man drikker, da det kan være lenge til man sluses ut til et toalett.

Han vil oppdage at det er en grunn til at Arbeidstilsynet fraråder bruk av åndedrettsmasker mer enn én time av gangen samt at de ikke bør benyttes mer enn tre timer daglig.

Han vil erfare at det er avgjørende med fleksibel døgnrytme. Intensivsykepleiere jobber tredelt skift med kort hviletid og høy vaktbelastning på kveld, helg og natt.

Forhåpentlig vil praktisk erfaring gjøre det mindre aktuelt å bruke retorikk som at «flere sykmelder seg», «flere slutter når de trengs som mest», og at «folk sier at de vil ha et liv».

Les også

  1. Henrik Vogt: Pandemibølgen og det slitne sykehuset

  2. Laake og Jacobsen, OUS: Ansatte i helsetjenesten sier at ressursene ikke strekker til. De må bli trodd.

  3. Bjørn Atle Bjørnbeth, OUS: Å planlegge for «å skyve belastningen fra sykehusene og ut på andre aktører i samfunnet» er ikke vår agenda

Les mer om

  1. Sykepleie
  2. Sykehus
  3. Koronaviruset