Debatt

Kort sagt, lørdag 25. desember

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Bistand og omikronsmitte. Her er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Bistand nytter, men regjeringen vil gjøre den bedre

Når Aftenposten skriver på lederplass at bistandsmilliardene må brukes bedre, slår de inn åpne dører. I Hurdalsplattformen har vi slått fast at vi kritisk vil gjennomgå bruken av globale fond for å sikre mer effektiv utviklingsbistand.

Forrige regjering kanaliserte stadig større summer inn i et svært høyt antall fond, og vår regjering mener det er grunn til å gå denne praksisen etter i sømmene.

Vi som er opptatt av internasjonal utvikling, skal være de første i rekken til å stille kritiske spørsmål om norsk innsats. Riksrevisjonens rapport vil bidra inn i vårt kontinuerlige arbeid med å gjøre bistanden bedre.

Når Norge likevel bidrar til ulike typer fond, er det fordi vi får mulighet til å drive politisk påvirkning som fremmer norske prioriteringer. Eksempler på dette er klima, hav, likestilling og bedre økonomisk styresett i våre samarbeidsland, i tillegg til mer ansvarlig og bærekraftig gjeldsforvaltning.

Ved å ha muligheten til å påvirke en så tung utviklingsinstitusjon kan vi oppnå vesentlig mer enn ved norsk alenegang.

Bistand er investeringer i vår alles felles fremtid. Vi ønsker debatt og ny kunnskap, og vi jobber hele tiden med å bli bedre, nettopp fordi vi ser at bistand gjør en forskjell.

Anne Beathe Tvinnereim (Sp), utviklingsminister


Angst spiser sjelen

Det er krevende å forstå gode forholdsmessighetsvurderinger, som pensjonert lagdommer Iver Huitfelts innlegg 16. desember tydeliggjør. Nedenfor vises et eksempel for hvordan det kan se ut. Her for skolestenging på grunn av omikronsmitte.

Gode forholdsmessighetsvurderinger er et nødvendig forarbeid for gode politiske beslutninger. Det er vanskelig for politikere å treffe gode avgjørelser om inngripende tiltak uten transparente fremstillinger, som i eksempelet.

Tallfesting av fordeler og ulemper av smitteverntiltak er også oppdragende for dem som foreslår tiltak (Helsedirektoratet). Det er fordi det tvinger frem klare mål for foreslåtte tiltak og realistiske forventninger av effekter.

Åpenhet rundt vurderingene som ligger til grunn for tiltakene, er en forutsetning for at tiltakene kan bli gjenstand for demokratisk debatt.

Befolkningen tjener på tallfestingen ved å settes i stand til å diskutere om man er enig i om tiltakene er egnede og effektive, ikke er mer inngripende enn nødvendig og ikke medfører uforholdsmessig store ulemper.

Situasjonsbeskrivelser som «skrekkscenarioer» og «game changer» om omikron bidrar ikke til rasjonell beslutningstaking, men åpner for angst og redsel hos politikere og befolkningen. Det fører til polemikk, syndebukkmentalitet og angiveri.

Fravær av klare tallfestede mål i form av forholdsmessighetsvurderinger gjør god politisk beslutningstaking vanskelig og åpner for følelser og angst. Det kan true demokrati og rettsstat.

Innlegget er signert av følgende:

Michael Bretthauer, lege og professor, Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø

Anna Nylund, professor i rettsvitenskap, Universitet i Bergen

Einar Øverenget, professor i filosofi, Høgskolen i Innlandet

Magnus Løberg, lege og førsteamanuensis, Universitetet i Oslo

Mette Kalager, lege og professor, Universitetet i Oslo

Hans Petter Graver, professor i rettsvitenskap, Universitetet i Oslo


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt