Vi må droppe drømmen om dyre kjernekraftverk

Kjernekraft vil ikke kunne løse de kortsiktige utfordringene vi har i dag, skriver Sverre Alvik. Bildet: Kraftverket Isar 2 i Tyskland.

Kjernekraft er et sidespor. Vi må heller bygge ut mer fornybar energi.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Kjernekraft er ingen «quick fix» for kraftkrisen. Det vil ta over 20 år å etablere kjernekraft som monner i Norge. Da er kraftkrisen over – såfremt vi øker utbyggingen av fornybar kraft.

Høye strømpriser, ny grønn industri, energiomstilling og klimakrav er bare noe av det som roper på mer kapasitet i det norske kraftsystemet. I tillegg skal vi eksportere kraft til Europa.

Mange peker på kjernekraft som en løsning og henviser til våre naboland. Men disse landene har ressursene Norge mangler, som kompetanse, fagfolk, teknologi og infrastruktur. Det vil krevet et enormt løft å tilegne seg alt dette. Dessuten mangler de noe Norge har: stabil vannkraft som egner seg utmerket sammen med variabel vind.

Vannkraftens egenskaper

Vannkraften gjør Norges kraftsystem til det mest stabile av alle fornybare kraftsystemer. Selv med all planlagt vindkraft vil halvparten av norsk elektrisitet komme fra vann.

Vannkraften har mange av de samme egenskapene som kjernekraft, ettersom den kan levere effekt når vi behøver det. Dermed har norsk vannkraft lenge vært et stabiliserende element i hele det europeiske kraftsystemet.

Viktige satsingsområder

Det viktigste argumentet mot kjernekraft er tidsperspektivet. Det vil ta Norge minst 20 år å bygge kjernekraft som monner. I vår forskningsrapport, Energy Transistion Norway, anslår vi at Norge i 2035 vil ha bygget ut så mye vind- og solenergi at vi har den kraften vi trenger.

Vår analyse viser at Norge i 2050 vil ha tilgang på 60 GW fra fornybare energikilder, mot ca. 38 i dag. Dette betyr at produksjonen kan stige fra 140 TWh i 2022 til 235 TWh i 2050, i tråd med økende behov. Viktige satsingsområder er:

  • Mer vannkraft. Statkraft og andre kraftselskaper varsler nå oppgraderinger og øker kapasiteten.
  • Ny havvind vil doble kapasiteten i det norske kraftsystemet.
  • Mer vindkraft på land. Nye kjøreregler for vindkraftkonsesjoner gjør mer vindkraft realistisk.
  • Energieffektivisering. I denne kronikken viser jeg hvordan vi kan redusere forbruket vårt med inntil 30 TWh. Det er nesten 20 prosent av den totale norske kraftproduksjonen i et normalår.

Debatten om kjernekraft bør parkeres

Sol og vind har konsekvent overrasket positivt, både når det gjelder pris og tempo. Kjernekraftverk blir derimot ofte forsinket og nesten alltid dyrere enn planlagt.

Noen mener at thorium er fremtidens energikilde. Vi vil da minne om at det ikke finnes et eneste kommersielt thorium-basert kraftverk i verden i dag. Det samme gjelder små, modulære reaktorer, såkalte SMR.

Det snakkes mye om energisikkerhet i Europa – med god grunn. Norge har derimot god energisikkerhet med mye vann og stort potensial for vind. Kjernekraft vil uansett ikke kunne løse de kortsiktige utfordringene vi har i dag.

Vi må bruke våre naturgitte forutsetninger til å bygge ut mer fornybar energi i Norge. Det er dette som er veien til en energisikker fremtid. Kjernekraft bør parkeres i den norske debatten.