Debatt

ME er en dårlig diagnose | Erik B. Rasmussen

  • Erik B. Rasmussen, stipendiat ved Senter for profesjonsstudier

Det er ikke rart om noen pasienter blir bedre av kognitiv terapi eller trim, mens andre blir verre eller er rimelig upåvirket, skriver innleggsforfatteren. Cindy Goff / Shutterstock

ME-diagnosen brukes på veldig ulike tilstander, og de som stiller den, gjør det av ulike grunner og på ulike måter.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det går for tiden en diskusjon om ME. Debatten er viktig, men debattantene snakker dårlig sammen og virker fremfor alt opptatt av å sable ned sine meningsmotstandere. Det som ligger til grunn for debatten, er spørsmålet om hva ME pasienter har – og dermed hvilke tiltak som kan hjelpe. Debattantene er uenige om hva svaret er, og om hvor man bør lete etter det. Det som virker klart, er at motsatte syn finner støtte i en mangfoldig forskningsfront.

  • ME er en betennelsestilstand, skriver doktor Ola Didrik Saugstad, og kommer med følgende råd: Lytt til ME-pasientene

Jeg er sosiolog og forsker blant annet på legers arbeid med å diagnostisere ME og andre tilstander som ofte kalles «medisinsk uforklarte plager og sykdommer».

Kan begge sider ha rett?

Basert på samtaler med leger og lesing av faglitteraturen, mener jeg det er et perspektiv som glemmes i denne debatten og som kanskje også kunne virke dempende på gemyttene: Kan det være at begge sidene har rett? Hvordan skulle i så fall dette være mulig? Én mulighet er denne: ME er en dårlig diagnose. La meg forklare:

Det er mange grunner til at leger stiller diagnoser, men den viktigste grunnen må være den pragmatiske – at leger vet hva de skal gjøre når de kjenner diagnosen. Dersom dette fikk stå som kriteriet på hva som gjør en diagnose god, måtte konklusjonen være at ME er en dårlig diagnose. Det er det to grunner til.

Ulike tilstander

For det første: ME-diagnosen brukes på veldig ulike tilstander, og de som stiller den, gjør det av ulike grunner og på ulike måter. Nå tenker jeg ikke bare på de formelle kriteriene som ligger til grunn (det finnes flere), men på de praktiske og vanemessige måtene diagnosen stilles på, ulike steder i landet og i verden. (Dette har ME-diagnosen til felles med andre diagnoser, se for eksempel i boken ADHD og det disiplinerte samfunn).

Resultatet er at ME-diagnosen brukes på ulike måter, og på til dels svært ulike tilfeller. Det ville derfor være overraskende om ett og samme tiltak fungerte på dem alle. Det virker tvert om rimelig om mange av dem som bærer samme diagnose har ulike behov, og kanskje også ulike plager.

Legene er uenige

For det andre: Legene vet ikke nødvendigvis hva de skal gjøre selv om de kjenner diagnosen. De er i alle fall ikke enige med hverandre (noe den pågående debatten eksemplifiserer). Og dette henger igjen sammen med det foregående poenget: Når det forskes på tiltak mot ME, forskes det på folk som har fått samme diagnose, men som ellers på mange måter er ulike hverandre.

Det er derfor heller ikke rart om noen blir bedre av kognitiv terapi eller trim, mens andre blir verre eller er rimelig upåvirket.

Erfaringsbasert skjønn

Det er imidlertid andre ting som kan gjøre diagnoser gode. De kan for eksempel være trygge og meningsfulle å forholde seg til for pasienter som lurer på hva som feiler dem. Vi bør derfor heller ikke uten videre forkaste diagnosen.

Men kanskje snakket om ME, og om hva som bør gjøres, i større grad bør bære preg av den uklarhet og forvirring som faktisk preger både forskning og praksis. Kanskje må vi ty til erfaringsbasert skjønn og innsikt i enkeltpasienters situasjon og muligheter? I alle fall inntil videre.

Interessert i å lese mer om ME og ME-behandling? Her er noen forslag:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. ME
  2. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kjære alternative behandlere: Jeg har laget en tipunktsliste for å forebygge unødvendig skade

  2. VITEN

    Hvordan møter vi syke folk som ikke har en anerkjent diagnose?

  3. DEBATT

    ME er ikke en betennelse i hjernen | Tysnes og Owe

  4. DEBATT

    Hva feiler Justin Bieber?

  5. NORGE

    Sykehuset tok ut leveren til den døde. Men pasienten var ikke død nok etter loven.

  6. DEBATT

    Det kan synes som legen har en «sykdom» – en mangelsykdom i kompetanse innen muskel- og skjelettlidelser