Et borgerlig politisk prosjekt bør handle om noe mer enn å beholde makten | Anne Siri Koksrud Bekkelund

Statsminister Erna Solberg presenterte fredag budsjettforslaget.

Regjering søker prosjekt!

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Et borgerlig politisk prosjekt bør handle om noe mer enn å beholde makten.
Uavhengig av hvor mange partier regjeringen de neste årene vil bestå av, er det én ting partiene bør sette i gang med umiddelbart:

De må tydeliggjøre hva som egentlig skal være det langsiktige, borgerlige prosjektet, ut over å holde Arbeiderpartiet ute av regjering.

Anne Siri Koksrud Bekkelund (født 1983) er politisk økonom i den liberale tankesmien Civita.

Da Stoltenberg II-regjeringen måtte gå i 2013, var det mange som pekte på at regjeringen ikke virket å ha noen klar idé om hva den egentlig ønsket fremover, annet enn å beholde makten og forsvare det den hadde gjort de siste åtte årene.

Heller ikke i årets valgkamp hadde Arbeiderpartiet noe veldig klart budskap om hva de ville gjøre i regjering. De borgerlige, på sin side, hadde blant annet igangsatt en rekke reformer som de ønsket å fullføre.

Men skal de ha noe håp om nok et gjenvalg, bør de bruke tiden til å gjøre det klart både for seg og velgerne hva deres politiske prosjekt egentlig går ut på.

Prinsipper versus praktikk

Alle norske partier har mye til felles. Men de fire ikke-sosialistiske partiene deler også noen grunnverdier som skiller dem fra venstresiden. Dette er verdier som at samfunnet bygges nedenfra, basert på det private initiativ, at det er grenser for politikk, at valgfrihet for den enkelte borger har en egenverdi, og at det er du selv som eier fruktene av ditt arbeid.

Å omsette disse verdiene til praktisk politikk er ikke alltid like lett.

Les også

Bak lukkede dører tok Martin Kolberg et oppgjør med nestleder Trond Giske. Nå ønsker ingen å snakke om det.

Les også

Disse fire kan få jobben med å løse høstens budsjettfloker

Samfunnet bygges nedenfra, men er det greit at bostedet ditt avgjør hva slags eldreomsorg du får? Det er en grense for politikk, men går den ved 10 eller 14 uker pappaperm? Valgfrihet har en egenverdi, men hva når noen velger å sende barna på en strengt religiøs privatskole?

Du eier i utgangspunktet fruktene av ditt eget arbeid, men vi trenger vel høye skatter for å dekke inn stadig voksende kostnader i offentlig sektor?

Vi finner ikke svar på alle politiske spørsmål ved bare å peke på prinsipper. Men de er likevel et godt utgangspunkt.

Hvorfor tredje periode?

Når det blir trangere om plassen i offentlige budsjetter, blir det enda viktigere enn før å bygge samfunnet nedenfra, gjennom en velfungerende markedsøkonomi og et sterkt sivilsamfunn.

Når samfunnet blir mer mangfoldig, blir det viktigere å sette grenser for politikk, slik at vi kan leve med at vi er forskjellige, uten å akseptere fremvekst av parallellsamfunn – for å nevne et par eksempler.

Les også

Kronikk av Walid al-Kubaisi: Mobbing, sosial ekskludering og press dytter våre ungdommer mot religiøsitet

Ingen norsk regjering i nyere historie har fått sitte lenger enn to perioder. Skal Erna Solbergs regjering bli unntaket, er det en god idé å begynne med å spørre seg selv om hvorfor.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter