Debatt

Feillesninger og løse antagelser i guttedebatten | Harriet Bjerrum Nielsen

  • Harriet Bjerrum Nielsen
    Harriet Bjerrum Nielsen
    Professor, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo
Det er ikke tilfellet at det er et flertall av kvinner på nesten alle universitetsfag. På de fleste tekniske og naturvitenskapelige fag er det langt mellom kvinnene, skriver Harriet Bjerrum Nielsen.

Mye tyder på at det går fint an for en del mennesker, især gutter, å være «tapere» i skolen og likevel «vinnere» i samfunnet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Det er ikke tilfellet at det er et flertall av kvinner på nesten alle universitetsfag. På de fleste tekniske og naturvitenskapelige fag er det langt mellom kvinnene, skriver Harriet Bjerrum Nielsen.

Jeg tror lagdommer Rune Bård Hansen (Aftenposten onsdag 1. mars) har kommet til å feillese meg på en del punkter:

«Tunnelsyn»

Ordet «tunnelsyn» i overskriften «Tunnelsyn i guttedebatten» sikter ikke til at likestillingsspørsmål ikke skulle gjelde også gutter og menn. Det er derimot et bilde på at det kan være lurt å sette tall inn i en større sammenheng før man konkluderer hva de betyr og hvilke tiltak som bør settes i verk.

Det at gutter i noe høyere grad enn jenter dropper ut av videregående skole betyr hverken at den primære årsaken til dette trenger ligge i skolesystemet eller at vi vet hvilke konsekvenser dette har over tid. Mye tyder på at det går fint an for en del mennesker, især gutter, å være «tapere» i skolen og likevel «vinnere» i samfunnet.

Dette betyr selvsagt ikke at man ikke bør gi de gutter som trenger det, støtte i å tilegne seg moderne prosesskrav, men det var jo nettopp det jeg skrev i min kronikk 25. februar.

«Guttegæren»

Ordet «guttegæren» var hentet fra Camilla Stoltenbergs kronikk i Morgenbladet. Men jeg tror det ganske bra får tak i at diskusjoner om kjønn og likestilling ofte blir meget emosjonelt ladet – og at engsteligheten blir spesielt stor hvis det er gutter som fremstår som taperne fordi vi er vant til at de er vinnere. Hovedproblemet her er denne taper/vinner tankegang som antar at hvis et kjønn vinner, så er det andre kjønnet automatisk taper. Men så enkelt er det jo sjelden – jenters og gutters ulike karrièreveier etter skolen viser blant annet det. Dessuten blokkerer det for utsynet til at det er store forskjeller innad både i guttegruppen og jentegruppen.

Hansens antagelser

Lagdommeren kommer også med en rekke antagelser som han ikke dokumenterer:

Gutter diskrimineres fordi det er et flertall av kvinnelige lærere.

Forskning viser at lærerens kjønn ikke har noen betydning for elevens prestasjoner. En norsk undersøkelse fant imidlertid en svak tendens til at gutter trives og presterer bedre når de har kvinnelige lærere og når det er et flertall av jenter i klassen. Når det er sagt, er jeg enig i at det hadde vært veldig bra å få flere menn til å søke inn på lærerutdanningen så elever forstår at også menn kan jobbe med barn.

Det er et flertall av kvinner på nesten alle universitetsfag.

Nei, det er ikke tilfellet. På de fleste tekniske og naturvitenskapelige fag – og de hører til de virkelig store fagene – er det langt mellom kvinnene. Det er mange fag hvor de fleste gutter kan komme inn med de karakterer de har – fysikk, astronomi og ingeniørfag for eksempel, som vel må betraktes som ganske prestisjefylte utdanninger?

Det hadde vært oppfattet som et nasjonalt traume om kvinneandelen i høyere utdanning hadde vært 35 %, mener Hansen.

Det er jeg ikke så sikker på. Etter min erfaring oppfattes det ofte som at likestilling er nådd hvis kvinner rekker opp på 35–40 % innen et felt. Da blir man lett sett på som millimeterdemokrat hvis man krever mer. Når det gjelder menn, opplever i hvert fall Rune Bård Hansen en andel på 35–40 % som sterk diskriminering.

Jeg tror ikke denne ulike tolkning av forskjell etter kjønn har vært undersøkt systematisk, men det hadde vært interessant og egentlig ganske viktig å gjøre det.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Her er hovedinnleggene i denne nyeste runden i «guttedebatten» - om norsk skole og kjønn: