Debatt

Psykiatridebatten: Uten diagnoser går vi totalt i blinde | Møller og Skinnemoen

  • Paul Møller, forskningssjef, psykiater, dr.med og Odd Skinnemoen, avdelingsoverlege, begge Vestre Viken HF

Forbedringsprosjekter pågår kontinuerlig, for tiden spesielt med riktig og redusert bruk av både medisiner og tvang, skriver artikkelforfatterne. Foto: Frank May / NTB scanpix

Folk skal være trygge på at psykisk helsevern tar oppgaven med behandling og omsorg på alvor.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En selvbiografisk debattbok som Marianne Mjaalands Tvang og tvil kan ha nyttige aspekter fordi den fritt og subjektivt kan peke på psykiatriens utfordringer og dilemmaer uten å ta hensyn til representativitet eller omfang.

Spissformuleringer kan også være bra, men har en farefull grense mot feilinformasjon.

Vi savner helt avgjørende nyanseringer og ikke minst formidling og forståelse av det særegne ved fagfeltet.

Folk skal være trygge på at psykisk helsevern tar oppgaven med behandling og omsorg på alvor.

Paul Møller (t.v.) og Odd Skinnemoen.

Forbedringsprosjekter pågår kontinuerlig, for tiden spesielt med riktig og redusert bruk av både medisiner og tvang.

Man kan imidlertid ikke «rydde opp» en gang for alle.

Smertepunkter identifiseres kontinuerlig. Hele «systemet» må være med. Isolert endringsvilje hos politikere, ledere eller fagfolk er ikke nok. Kulturer og holdninger må bevisstgjøres kollektivt for å kunne endres.

Dette krever hard jobbing over år.

Hvordan måle en terapisamtale

Vitenskapelighet er like avgjørende i psykiatri som i somatikk. Men psykisk helsevern er en særpreget del av helsefeltet, ved at psyken er vårt arbeidsfelt, en flytende og flyktig størrelse.

Det er ikke knokler, muskler, blodlegemer eller kreftceller det arbeides med, men en abstrakt psyke. Dette kompliserer forskning og behandling, og det bør gjøres langt mer synlig i debatten enn det som er tilfellet.

Det er ikke omfanget av forskning i psykisk helse som er problemet, men temavalg og grunnpremissene for forskningen.

Dette skyldes uunngåelige metodeproblemer; psyken kan ikke måles, veies eller avbildes slik som kroppen.

Psykisk helse har sine målesystemer, men de er alle forbundet med naturlige usikkerheter.

Hvordan måle følelser eller tanker presist?

Hvordan definere psykiske lidelser (dvs. diagnostikk) entydig?

Det er umulig å måle en terapisamtale – der ett subjekt møter et annet – like presist som hørselstap eller blodsukker.

Samtalemetoder kan ikke designes slik at alle gir omtrent samme behandlingseffekt. Effekt måles dessuten som gjennomsnitt i grupper og er derfor oftest moderat, men likevel fullt på linje med effekter i store deler av somatisk medisin.

Symptomer og diagnoser

Fordi psyken av natur er flyktig og usynlig, vil psykiske symptomer svinge. Psykiatridiagnoser er med nødvendighet beskrivende, ikke basert på objektive funn.

Diagnostikken blir derfor ofte diskutabel, men ikke verdiløs, og uten diagnoser går vi totalt i blinde.

Dessuten, diagnoser skal i en god del tilfeller endres over tid, fordi tilstander ikke er statiske og ny informasjon kommer til.

Mjaaland nevner at det «til og med» kan være uenighet om psykosediagnoser. Nettopp ved psykoser kan diagnostikken være krevende, fordi diagnostisk avgjørende symptomer ikke alltid rapporteres av pasienten selv.

Medisinbruk

«Alle medisiner brukes mot alt», hevder forfatteren. Da unnslår hun det grunnleggende og naturlige faktum at de psykiske lidelsene er overlappende og uklart avgrenset.

Derfor behandles i praksis ofte symptomer – tidvis flere samtidig – ikke kun diagnoser. Dette er rasjonell og forsvarlig praksis.

Mange har god nytte av medisiner mot alvorlige psykiske lidelser, særlig i akutt fase, men ikke alle. Faget har dessverre vært for lite opptatt av effekter over tid.

Vi har derfor bedt Nasjonalt kunnskapssenter om en autorisert gjennomgang av all forskning som finnes på dette området. Rapporten kommer til høsten.

Psykiatrien må forstås baklengs, men forbedres forlengs.

Da medisinene mot de alvorligste psykiske lidelsene kom på 1950-tallet, var det er revolusjon som muliggjorde samtaler.

Samtaleterapi har derfor blitt langt mer vanlig ved for eksempel psykoselidelser, men vi har dessverre vært for lite opptatt av negative medisineffekter over tid. Dette må rettes opp raskest mulig.

I mellomtiden er fagfeltets fremste mål kontinuerlig forbedring.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Les de aktuelle intervjuene med psykiater og overlege Marianne Mjaaland der hun er sterkt kritisk til norsk psykiatri og psykisk helsevern:

Her får hun svar fra Tor Levin Hofgaard, president i Norsk Psykologforening: Psykologenes venterom er IKKE fulle av friske folk, Mjaaland

Les mer om

  1. Psykisk helsevern
  2. Psykiatri

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Psykiater slår alarm: – Psykiatrien trenger hjelp!

  2. DEBATT

    Kort sagt, 20. mars

  3. DEBATT

    Ny psykisk helsevernlov øker byrden for pårørende | Terjesen og Lien

  4. DEBATT

    Psykologenes venterom er IKKE fulle av friske folk, Marianne Mjaaland

  5. KRONIKK

    Forskningen på schizofreni og psykose er i dyp krise | Paul Møller

  6. DEBATT

    Er spisevegring så sinnssykt at den syke skal miste sin samtykkekompetanse?