Debatt

La oss eldre bidra! | Strømdal, Heiberg og Kaggestad

  • Leif G. Strømdal, Mental Helse
  • Astrid Nøklebye Heiberg, psykiater og politiker
  • Johan Kaggestad, kommentator og idrettstrener
Hva gjør vi hvis vi ender opp med en generasjon av passive, inaktive eldre som bare spiller golf og drikker kaffe på det lokale kjøpesenteret?

Fordommer mot eldre arbeidstagere sender verdifull kompetanse ut av arbeidslivet lenge før de har gått ut på dato.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nordmenn blir både eldre og friskere enn noen gang. Mange snakker om det første, men få bryr seg om det siste. Dermed ignorer både næringsliv og myndigheter det faktum at helsa vår holder og gjør oss seniorer til en uutnyttet ressurs – ikke en byrde og belastning. Det må de slutte med før eldrebølgen kommer og tar dem.

Best før 70: Det eksisterer mange usynlige aldersgrenser i norsk arbeidsliv. Ikke som normert pensjonsalder, men i form av fordommer og konstruerte barrièrer mot eldre arbeidstagere som sender verdifull kompetanse ut av arbeidslivet lenge før de har gått ut på dato.

Noen får kanskje et tilbud om seniorkurs fra Statens Pensjonskasse, med lunken kaffe og en tam forventning til hva alderdommen har å by på ved siden av, mens andre må gå på dagen med en pappeske under armen og 30 års erfaring i topplokket. Uansett er det nitrist.

Leif G. Strømdal

Altfor mange seniorer er ressurser som ønsker å bidra mer på slutten av arbeidslivet, men som isteden blir bedt om å ta et steg til siden og gi plass for yngre krefter. Det er synd, feil og farlig. For alder er bare et tall. Den sier omtrent like lite om hva man kan bidra med som om man er født som mann eller kvinne.

Bølgesurfing og teknologi

Vi står overfor en tid som drives av omstilling og lynraske teknologiske endringer. Det vil få dramatiske konsekvenser og føre til en rekke utfordringer for både bedrifter og samfunnet vårt. De store endringene krever nye løsninger som skaper varig endring og verdiskapning på tvers av generasjoner.

Astrid Nøklebye Heiberg

I samspillet mellom erfaringsbasert kunnskap og ny teknologi dukker det opp et hav av muligheter. I dette skjæringspunktet må vi bli flinkere til å operere.

I Tyskland truer det økende kompetansegapet viktige industrier, og derfor har aktører som BMW tilrettelagt for flere seniorer i produksjonslinjen ved å etablere en egen fabrikk med arbeidere over 50 år. Ikke fordi BMW skal være greie, men fordi det er en reell investering i et arbeidsmarked som består av 45 prosent over 50 år allerede i 2020.

Her har Norge noe å lære av tyskerne, for også vi må legge til rette for å utnytte den erfaringen som har lagt grunnlaget for velferdssamfunnet vårt når vi skal planlegge for fremtiden.

En ny æra av gründere?

De av oss som har levd en stund har alle tatt noen feilsteg i livet. Det skal vi være glade for, for å gå på trynet er det du lærer aller mest av. Næringslivet har bruk for kunnskapen til oss som har feilet – og vi trenger ikke å se lenger enn til Sverige for å se at det er gull verd.

Johan Kaggestad

Gjennom organisasjonen NyföretagarCentrum får utvalgte entreprenører tilgang på en mentor som bidrar med sin erfaring i ett år uten å betale for det. Etter at seniorene er blitt involvert som mentorer, har overlevelsesraten blant nystartede selskaper i programmet økt fra 81 til 89 prosent, mens antall konkurser har sunket til null.

Alternativer til seniorkurs

Å sørge for at de seniorene som til slutt må takke arbeidslivet for følget har noe meningsfullt å gå til, er en annen viktig oppgave. Vi må skape alternativer til seniorkurs forbeholdt eldre i sterile møtelokaler.

  • Elin Ørjasæter: Eldre arbeidstakere er ikke like dyktige som yngre

Tenk om vi kunne bytte ut napoleonskaken på eldresenteret med en co-workingspace på MESH, et gründerkurs eller verv i frivilligheten som tilfører pensjonisttilværelsen mening og sosial omgang med andre generasjoner.

Ifølge SSB ble kun to prosent av alle enkeltpersonforetak og aksjeselskaper startet av mennesker over 67 år. Det er påfallende lite for en gruppe mennesker med livserfaring, tid og økonomi som gjør at man ikke trenger å ta stor risiko. Derfor bør vi sørge for at det blir flere seniorgründere blant oss i årene som kommer.

Den nye kampsaken

For noen tiår tilbake gikk vi i bresjen for å få småbarnsmødre ut i arbeid. I dag er det seniorenes sak som må settes på dagsordenen. For akkurat som med småbarnsmødrene, handler også seniorsaken om at vi må ta grep for å realisere potensialet for verdiskaping i en ressurssterk gruppe, slik at de får en meningsfylt og aktiv hverdag.

Men til tross for likhetene er det én vesentlig forskjell. Vi har dårligere tid denne gangen. Vi må handle nå, ellers vil ressurskabalen bli umulig å løse uten en voldsom økning i offentlige utgifter. Det har vi ikke råd til som samfunn, men at ting blir dyrt er likevel ikke det verste. For hva gjør vi hvis vi ender opp med en generasjon av passive, inaktive eldre som bare spiller golf og drikker kaffe på det lokale kjøpesenteret? Hvilke signaler sender vi da til yngre generasjoner?

En ny eldrereform er nå på trappene, men det største skiftet må uansett skje i samspillet mellom næringslivet og frivillige organisasjoner. Det er nemlig her seniorenes erfaring og kompetanse har størst potensial for å bidra til å skape nye verdier. Det er en ny vår – slipp seniorene løs!

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Teknologi
  3. Næringsliv
  4. Generasjon
  5. Omstilling
  6. Eldre