Kampen om Arktis står mellom bruk og vern | Liv Monica Stubholt
Det øde og vidstrakte landskapet ved Nordpolen vekker eventyrlyst og naturglede, men dette er bare en liten del av Arktis.
Det internasjonale samfunn møtes i Tromsø for Arctic Frontiers-konferansen 23.–27. januar. Arctic Frontiers er viktigste møteplass for alle aktører i Arktis. Årets konferanse har slagordet «White Space-Blue Future». Erna Solberg deltar med den finske statsministeren og en rekke utenriksministere.
Dette må du vite om Arktis:
1. Arktis er et område med lav geopolitisk spenning.
Arktisk Råd er en mellomstatlig organisasjon som omfatter USA, Canada, Russland og Norden. Samarbeidet mellom landene skal fremme bærekraftig utvikling i Arktis. Kunnskapsinnhenting om klima og miljø ligger i bunn. Mer konkret samarbeid om søk og redning, miljøovervåking og beredskap er kommet til etterhvert.
Dette samarbeidet er harmonisk. Internasjonale konflikter påvirker sjelden samarbeidet i nord.
2. Arktis er først og fremst hav
Polhavet er ett av de fem verdenshav og er ca. 14 millioner kvadratkilometer, mens Europas landareal til sammenligning er ca. 10 millioner kvadratkilometer. Alle havområder reguleres folkerettslig av Havrettstraktaten. Det gjelder også Polhavet. Det gir derfor ingen mening å foreslå en traktat for å regulere Arktis, som noen gjør. Det har vi allerede.
Vi har også flere strengere forskrifter for Arktis, og det vil bli enda flere. Hovedpoenget er imidlertid at vi ikke bare trenger nye regler, men at myndighetene lykkes med en bærekraftig forvaltning av ressursene.
3. Det er ikke ett Arktis
- EUs arktiske strategi: Lite næring og mye bevaring
Det geografiske Arktis omfatter nordlige deler av Canada uten infrastruktur, russisk Sibir med verdens laveste målte temperaturer og det godt utbygde Nord-Norge med Golfstrømmen, som gir mildere klima i dette området. Det sier derfor seg selv at det ikke kan settes «arktiske» regler som passer overalt i nord.
4. Svalbard er del av norsk sokkel
Svalbard har ikke egen sokkel. Svalbard er del av norsk sokkel og underlagt norsk suverenitet. Alle land som aksepterer dette prinsippet ved å undertegne Svalbard-traktaten, kan i et visst omfang lovlig drive aktiviteter på Svalbard.
5. Ikke alle er Norges venn
Norge har respekt som en troverdig og pålitelig aktør i Arktis. Men omverdenens tause aksept av Norge som en av flere «vaktmestere» av havområdene i nord, betyr ikke at Norges folkerettslige syn har tilslutning fra alle.
Russland protesterer for eksempel hver gang Norge utlyser areal for oljeleting i nærheten av Svalbard. Allierte som Storbritannia og USA har også til dels et annet syn på Svalbard-spørsmålet.
- Klimakonsekvenser for Arktis: Urfolk er spesielt sårbare
Det er grunn til å understreke at dette dreier seg om til dels passiv uenighet. Ingen utfordrer Norge ved domstolene. Norge har derfor berettiget god selvtillit når det gjelder det folkerettslige aspektet ved Svalbard-spørsmålet. Men man må fortsatt være årvåken. Svalbard ligger strategisk til.
Svalbard er et særlig norsk tema, viktig for oss, men ikke nødvendigvis like viktig for alle andre. Det avgjørende stridstema i Arktis er balansen mellom bruk og vern av områder og naturressurser. Det er der den egentlige kampen om Arktis står.
6. EU er interessert i Arktis
EU ikke har grense mot Arktis, men EUs institusjoner og mange EU-land har til dels overraskende sterke synspunkter på hva som bør skje i nord. Dette har sammenheng med sikkerhetspolitikk og klimahensyn, men er også preget av myter om Arktis. Det øde og vidstrakte landskapet ved Nordpolen vekker eventyrlyst og naturglede, men dette er bare en liten del av Arktis.
Det bor ca. 6 millioner mennesker nord for Polarsirkelen. De som snakker om moratorium og totalvern mot menneskelig aktivitet i Arktis viser liten respekt og enda mindre forståelse for de faktiske forhold.
Interessert i Arktis og arktisk samarbeide? Her kan du lese flere artikler om Arctic Frontiers-konferansen som startet i Tromsø søndag:
- Utenriksminister Børge Brende tok opp grenseproblematikken over Storskog. Han sa at Norge har en skjør forståelse med Russland om håndteringen av flyktningstrømmen.
- Her skriver Norges USA-ambassadør Kåre R. Aas om Arctic Frontiers. Artikkelen er publisert i Huffington Post.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
