Fire punkter for en bedre eldreomsorg i Oslo | Inga Marte Thorkildsen

Etter 18 års sammenhengende høyrestyre, er det noen grunnleggende problemer i eldreomsorgen som må løses.

Det er mye debatt om eldreomsorgen i Oslo. Jeg har vært ansvarlig byråd de siste ni månedene, etter 18 års sammenhengende høyrestyre. Jeg mener vi har noen grunnleggende problemer som vi må løse. For eksempel:

1. Vi har for lite sikker informasjon om kvalitet

Det ble hevdet av forrige byråd at folk flest er svært godt fornøyde med eldreomsorgen. Samtidig vet vi at det er mangel på både ansatte og kompetanse i eldreomsorgen i Oslo.

Brukerundersøkelsene for hjemmetjenestene har lav svarprosent, og vi vet lite om hvordan beboerne opplever sykehjemmene. Mye informasjon har dessuten vært hemmeligholdt.

Det første vi gjorde da det nye byrådet overtok, var derfor å offentliggjøre avvikene i sykehjem og hjemmetjenester. Vi ønsker at våre medarbeidere skal både varsle og melde avvik. Vi vil ha åpenhet og debatt!

2. Kuttpolitikken har stått sterkt

Hjemmetjenestene og sykehjemmene er for dårlig bemannet. I tillegg har Oslo i årevis satset tungt på tradisjonelle sykehjem, men ikke på alternativene.

Forrige byråd la opp til store og uansvarlige kutt i bydelenes budsjetter de neste årene, fordi de ikke ønsket eiendomsskatt.

Samtidig ga de uttrykk for, i likhet med oss, å ville støtte opp om eldres ønsker om å bo lengst mulig – trygt, vel å merke! – i egne hjem.

Dette går ikke i hop. Mange av dem som i dag kommer på sykehjem kunne fått et bedre tilbud hvis det fantes flere bemannede omsorgsboliger og en bedre hjemmetjeneste – i tillegg til flere dagtilbud og annet som gir mennesker mening, fellesskap og trygghet.

Eiendomsskatten vi innfører nå vil bøte på situasjonen, men fortsatt gjenstår det en stor økonomisk ryddejobb.

3. Mangler plan og forutsigbarhet

Finansieringssystemet for sykehjem i Oslo innebærer at Sykehjemsetaten selger sykehjemsplasser til bydelene.

Plasser som står tomme må Sykehjemsetaten selv dekke utgiftene for, utover et visst nivå.

Når det, som nå, er en nedgang i antall eldre over 80 år og bydelene bestiller færre plasser, går dette ut over sykehjemsøkonomien.

Prognosen for 2016 tilsier i underkant av 80 millioner i underskudd! Da vi overtok, fantes det ingen plan for hvordan man skulle håndtere en situasjon som den vi er inne i nå.

Jeg mener at erfaringene så langt, blant annet fra Furuset, viser at det er nødvendig å se nærmere på de negative sidene ved dette systemet.

Vi trenger større forutsigbarhet både for dem som trenger hjelp, for deres pårørende og for medarbeiderne våre.

Samtidig er vi helt nødt til å rehabilitere gamle sykehjem, bygge nytt og legge ned de som ikke tilfredsstiller moderne krav til kvalitet. Dette vil føre til flyttinger, også i fremtiden.

En annen trussel mot sykehjemsøkonomien i Oslo er avtalen forrige byråd inngikk om å kjøpe 110 utenbys sykehjemsplasser som eldre kan velge fritt.

For hver sykehjemsplass i Oslo som velges bort til fordel for en utenbys plass, taper Sykehjemsetaten penger. Innsparingene har de måttet ta ved byens egne sykehjem. Dette må endres.

På toppen av dette har privatiseringspolitikken skapt urettferdige forskjeller mellom sykehjemmene, og mellom ansatte innen samme sektor.

Dette kan true kvaliteten og gjøre eldreomsorgen mindre attraktiv å jobbe i for fagfolk. Også dette endrer vi.

4. Dagens bestiller-utførermodell er uegnet for pleie og omsorg

Modellen ble i sin tid innført av Frp, og kalles ofte for stoppeklokkeomsorg».

Ledere og tillitsvalgte i Oslo forteller at denne modellen har ført til ekstra stress og en byråkratisering av eldreomsorgen, og har gjort at mange av dem som jobber der gradvis har sluttet å stole på egen faglighet.

Både ansatte, eldre selv og deres pårørende opplever det som frustrerende når beslutningene flyttes fra dem som faktisk møter de eldre hver dag, til byråkrater som i mye mindre grad kjenner virkeligheten.

Innfører tillitsmodell

Vi forandrer dette systemet, og mange bydeler har den siste tiden tatt viktige steg bort fra modellen.

Vi holder på å innføre en tillitsmodell som skal stimulere til gode faglige vurderinger, gi mindre unødig byråkrati og gjenreise engasjementet hos medarbeiderne.

De eldre selv skal inkluderes systematisk i utviklingen av tjenestene. Tillitsmodellen har gitt gode resultater i Danmark. Samtidig styrker vi bydelenes økonomi og bruker mer penger på eldreomsorg i takt med innføringen av eiendomsskatt.

Vi jobber også med å endre deltidskulturen i pleie og omsorg til en heltidskultur. Vi vil bruke faste vikarer fremfor bemanningsbyråer.

Dette er viktig for stabiliteten og forutsigbarheten for de pleietrengende, og for at fagfolk skal søke seg til eldreomsorgen. Vi trenger hver eneste i en av Oslos viktigste og mest givende jobber!

Flere viktige forhold er påpekt i debatten i sommer. Jeg vil se nærmere på flere av dem.

Et tema som særlig har vært løftet frem, er omfanget av avslag, klager og omgjøringer når det gjelder sykehjemsplass, og forskjellene mellom bydelene.

Jeg vil også invitere deltagere fra sommerens debatter til et møte hvor vi får snakket ordentlig sammen. Gjennom åpenhet, ærlighet og samarbeid kan vi bedre eldreomsorgen i Oslo.

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger påFacebook ogTwitter