Rygger inn i fremtiden | Jan Arild Snoen
Hvorfor nøler Frp med å slippe taximarkedet fri, og oppheve forbudet mot nyskapende Uber?
Nye måter å levere tjenester på vokser frem ved hjelp av digitale løsninger – vi kaller det gjerne delingsøkonomien. En næringsvennlig blå regjering burde ligge i forkant i utformingen av rammebetingelsene for dette. Isteden har den komme på hæla.
Det beste eksempelet er taxinæringen, der Uber og lignende selskaper etablerer seg i stadig flere av verdens byer – i hovedsak til glede for forbrukerne, men til irritasjon for de tradisjonelle taxiselskapene.
Uber formidler kontakt mellom bruker og sjåfør via en smarttelefon-app, og lever av å ta et gebyr for dette. Tjenesten legger til rette for at folk kan kjøre taxi med egen bil når det passer dem, eller ta med passasjerer på mer tilfeldig basis, men i hovedsak fungerer Uber som en konkurrent til de ordinære taxiene.
Konkurrerer også på kvalitet
Uber konkurrerer på pris – noe det norske taximarkedet virkelig trenger, siden prisene har økt betydelig mer enn inflasjonen i de senere år.
Uber er vanligvis billigere, men har dynamisk prising, slik at prisen øker, til dels kraftig, når det er mangel på biler. Men dermed øker også tilgjengeligheten.
Uber konkurrerer også på kvalitet – siden hver enkelt sjåfør er avhengig av gode karakterer fra brukerne. Ville de tradisjonelle selskapene ha turt noe slikt?
I Norge foregår denne virksomheten i en juridisk gråsone.
Da Uber startet opp i Oslo i november i fjor slo daværende statssekretær Bård Hoksrud (Frp) i Samferdselsdepartementet fast at Uber var ulovlig. Like etterpå sendte hans departement ut et brev der de gjentok dette. Regjeringen hadde da jobbet med nye rammebetingelsene for hele næringen en stund.
Nå er det gått enda et år, men fremdeles er det ikke lagt frem forslag.
Når politikerne ikke rydder opp, overlates saken til rettsvesenet, som to ganger – i Stavanger med appen Haxi, og i Oslo med Uber, har frikjent sjåførene. Sakene blir anket. De som ser sine interesser truet, lar ikke dette passere.
Usikkerheten om man faktisk blir ilagt bot, avskiltet, fratatt førerkortet – eller satt i fengsel, er selvsagt ikke noe godt utgangspunkt for å drive næringsvirksomhet.
Fri etablering og full konkurranse
Konkurransetilsynet la i mars frem en rapport der de gikk inn for fri etablering og full konkurranse. Alle som driver åpent og seriøst skal få kjøre drosje, sa daværende konkurransedirektør Christine B. Meyer til VG den gang.
Det er altså ikke politikere og byråkrater som skal gjette på hva som er behovet og begrense hvem som får konkurrere, noe taxinæringen svært gjerne vil slik at prisene kan holdes høye. Bransjen i Oslo har heller ikke villet ta i bruk en ny app som ville fremmet konkurransen.
Selv om Konkurransetilsynets rapport ikke forholder seg direkte til løsninger som Uber, ville et nytt konkurranseregime omfatte også dem. Dagens krav om at kjøringen skal være hovederverv, foreslås opphevet, noe som er viktig nettopp for et forretningskonsept som baserer seg på folk som kjører når det passer dem.
Det trengs krav til sikkerhet og vandel, og et system som sikrer innbetaling av skatt og moms. (Taxinæringen i Oslo har som kjent hatt store utfordringer med dette). Uber har allerede slike systemer på plass.
Tilsvarende reguleringer bør på plass innen utleiemarkedet Airbnb, der folk leier ut rom i sitt eget hjem i konkurranse med hotellene, og for andre tjenester innen delingsøkonomien. Skatteetaten jobber med dette, men når kommer løsningene?
Regjeringen har hatt mer enn to år på seg. Tiden for papirflytting og møter er nå over. La ikke de etablerte taxiinteressene skremme dere: Følg opp Konkurransetilsynets anbefalinger.
På Twitter: @jasnoen
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
Les også:
