Debatt

Kort sagt, tirsdag 7. januar

  • Debattredaksjonen

Katolske og anglikanske kirker. Russlands forhold til Georgia. Antipsykotika. Kommunesammenslåing. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Respekt for gransking

I Aftenposten 5. januar kritiserer Benedikte M. Høgberg meg for å ha manglende respekt for NAV-granskingen fordi jeg svarte på kritikk hun tidligere har fremsatt, i stedet for å sitte stille og avvente granskingsutvalgets funn.

Det er ikke riktig. I mitt innlegg nyttårsaften presiserte jeg tvert imot at hva gjelder Regjeringsadvokatens rolle i NAV-saken «skal jeg, som andre ledere i offentlige etater, være varsom og avvente granskingsutvalgets vurderinger». Det som imidlertid måtte imøtegås, var de uriktige og misvisende påstandene som Høgberg og hennes kollega Mads T. Andenæs hadde fremsatt i romjulen. Det gjorde jeg.

Regjeringsadvokaten forholder seg til de granskinger som pågår. Mitt poeng er at det bør alle nå gjøre.

Fredrik Sejersted

Regjeringsadvokat


Tilhører ikke den katolske kirke

Om Henrik VIII hadde lest Leif Gjerlands artikkel om Hammersborg i søndagsavisen 5. januar, ville han blitt arg. For der står det at St. Edmund’s Church i Møllergaten tilhører «den engelske katolske kirke». Det gjør den ikke.
Det er Church of England (Den engelske kirke) den lille kirken i Møllergata tilhører. Church of England er resultatet av Henrik VIIIs stadige behov for skilsmisser tidlig på 1500-tallet. Den er moderkirken for den internasjonale kirkefamilien som betegnes som the Anglican Church eller the Episcopal Church, med erkebiskopen av Canterbury som overhode. St. Edmunds kirke i Oslo tilhører Church of Englands bispedømme Europa, biskopen heter for tiden Robert Innes.
Det var derfor dronning Maud, født og døpt i Church of England som sin sønn Olav, hadde sin egen plass i St. Edmunds kirke i Møllergata. Hun var anglikaner, ikke katolikk.
Den katolske kirke er for øvrig forlengst tilbake i England etter Henrik VIIIs brutale reformasjon på 1500-tallet. Pave Frans’ ledende biskop i England er erkebiskopen av Westminster. Han har Westminster Cathedral (NB: ikke den anglikanske Westminster Abbey) som hovedkirke.

Øivind Østang, Oslo


Georgia gikk i fellen

Omstendighetene rundt Russlands intervensjon i Georgia i 2008 brukes i kronikken av Glenn Diesen og Arne Treholt 4. januar som belegg for forfatternes påstand om at russisk utenrikspolitikk under Putin (bare) tar sikte på status quo, ikke ekspansjon.

Og ja, et status quo hvor Russland dominerer sine nabostater og kan utstrekke sin korrupte økonomi til dem vil selvsagt være velkomment i Kreml. Når man ikke får til det ad frivillig vei, må man finne andre måter å temme disse landenes ønske om reell uavhengighet og tilnærming til Vesten på. Det har man gjort effektivt overfor både Georgia og senere Ukraina.

Det blir for enkelt å plukke frem bare en av EU-rapportens konklusjoner om årsaken til krigen i 2008.

De første skudd i konflikten, skudd som ble avfyrt i desperasjon fra georgisk side (og på område som folkerettslig var og er en del av Georgia), sees i rapporten som kulminasjonen av en lang periode med økende spenninger, provokasjoner og episoder. Som norsk ambassadør til Georgia på dette tidspunktet kunne jeg konstatere at disse i all hovedsak var russiskinspirerte og i ettertid fremstår som forberedelser til krig.

Georgia gikk i fellen. Dette har jeg behandlet i en kronikk i Aftenposten på tiårsdagen for krigsutbruddet 7. august 2018.

Russland har selvsagt, som alle land, også sine legitime interesser og sikkerhetsbehov. Men i sin politikk overfor naboland som Georgia og Ukraina dreier det seg nok heller om den russiske elitens egne interesser, ikke om det russiske folks.

Det – folket, Russland – ville nok vært adskillig bedre tjent med vennskapelige forhold til stabile nabostater og et konstruktivt forhold til Vesten som ikke ødelegges av sanksjoner. Vestlig integrering av Russlands nabostater er i realiteten i Russlands interesse.

Jon Ramberg, pensjonist, ambassadør til Georgia 2007–2010


Feilaktig om antipsykotika

Jan-Magne Tordenhjerte Sørensen skriver 2. januar i Aftenposten at antipsykotika ikke er livreddende, og at behandlingen kan avkorte levealderen med 26 år. Det er en feilaktig påstand. Hos personer som har sin første psykotiske episode, er det høyest dødelighet blant pasienter som ikke gis antipsykotika. Epidemiologiske undersøkelser basert på 214.920 pasienter, ikke bare førstegangs psykoser, viser seks ganger øket risiko for å dø hvis en person med schizofreni ikke bruker antipsykotika. Antipsykotika reduserer også antall voldsepisoder, både der pasienten er offer for eller utøver av aggresjon.

Ulrik Fredrik Malt, professor emeritus, nevrologisk avdeling, Universitetet i Oslo


Fortsatt behov for større kommuner

Fra nyttår bor én av tre nordmenn i en ny kommune. Det er den største endringen i kommunestrukturen i Norge på mer enn femti år. Det er jeg stolt over, men vi er ikke i mål.

I sin lederartikkel 6. januar er Aftenposten kritisk til at vi fortsatt har mange små kommuner i landet vårt. Jeg deler bekymringen. Kommunene har ansvar for store tjenester som barnehage, skole og eldreomsorg, men også for de mest sårbare blant oss. Mange små kommuner sliter allerede i dag med å tiltrekke seg fagfolk. De har små og sårbare fagmiljøer, særlig innenfor spesialiserte tjenester. Planer som skal gi vekst og nyetableringer, blir ikke tilpasset en ny tid.

For mange kommuner er løsningen å inngå stadig flere interkommunale samarbeid. Det skaper større avstand mellom innbyggerne og de folkevalgte. Mange kommuner ser ut til å kunne samarbeide om alt – unntatt rådhus, ordfører og kommunedirektør. Jeg mener de gjør innbyggerne en bjørnetjeneste.

Fremover blir utfordringene bare større: Vi blir færre unge som skal finansiere stadig flere eldre, forventningene til kommunale tjenester øker og kampen om de kloke hodene blir tøffere. Større og sterkere kommuner sikrer innbyggere over hele landet gode tjenester. Kommunereformen går ikke over, fordi problemene ikke går over.

Aftenposten sammenligner prosessen nå med den store runden med sammenslåinger på 1960-tallet. Men det er én stor forskjell mellom nå og da: Stortinget har vedtatt at alle sammenslåinger i denne perioden skal skje frivillig.

Alle kommuner bør jevnlig diskutere om kommunegrensene er tilpasset morgendagens utfordringer. For mange, særlig de små, vil den beste løsningen være å bygge en større og sterkere kommune sammen med én eller flere nabokommuner. Det sier jeg til alle kommuner jeg besøker, og det vil jeg fortsette med i 2020. Kommunereformen må fortsette – til innbyggernes beste og for å sikre en bærekraftig velferd i fremtiden.

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H)


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Georgia
  3. Russland
  4. Den katolske kirke
  5. Psykisk helse
  6. Kommunesammenslåing

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 8. juli

  2. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 4. juli

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 26. juni

  4. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 27. juni

  5. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 25. juni

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 23. juni