Debatt

Neste år rulles 5G ut i Norge. Ingen vet om det er farlig. | Ingeborg Eliassen

  • Ingeborg Eliassen
    Reporter i journalistnettverket Investigate Europe

Vi kartla status i forskningen og miljøene som rangerer den. Landskapet som åpnet seg for oss, var mye mer kupert enn det Direktoratet for strålevern og Telenor tegner, skriver Ingeborg Eliassen. DENIS BALIBOUSE / X90072

I en polarisert verden må i alle fall journalister prøve å bevare nysgjerrigheten.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

RAFAEL MARCHANTE / X01620

«Neste år rulles 5G ut i Norge. Nei, det er ikke farlig», skrev Nina Kristiansen, ansvarlig redaktør i nettstedet Forskning.no, i Aftenposten 28. mai.

Artikkelen sto i Viten-seksjonen og var et angrep på motstandere av 5G, femte generasjons mobilteknologi. Redaktøren sammenlignet dem med folk som tror at jorden er flat.

5G trengs for å ta spranget inn i et samfunn der vi og tingene våre er på nett 24/7. Det er en forutsetning for smarte hjem, droneleveranser, fjernkirurgi og førerløse biler.

EU kaller 5G en revolusjon som Europa må gjennom for å henge med i den globale konkurransen. Det haster. Kappløpet mellom telekomgigantene – og statene disse tilhører – er nådeløst. Stikkord: Trump mot Huawei.

Les også

Europa og USA burde stått sammen mot Kina. Dessverre er veien dit lang. | Øystein K. Langberg

Kartla status i forskningen

Er 5G farlig for helsen? Sånn ser det ut på sosiale medier.

Men Kristiansen viser til faktasjekk-nettstedet Faktisk.no, som slår fast at «det finnes ingen forskning som støtter at 5G eller tidligere generasjoner mobilnett er farlig, hverken for mennesker eller dyr». Dette har Faktisk.no fra Direktoratet for strålevern, Folkehelseinstituttet og Telenor.

Kristiansen vedgår at det faktisk finnes forskning som slår alarm om helsefare. Men den består av «små studier» som er tilbakevist. Motstanderne overser den «store mengden av forskning» som avviser risiko, og beskylder forskerne for å være «kjøpt og betalt av staten eller store selskaper».

Både Kristiansen og Faktisk.no underslår at det finnes store mengder forskning som finner helserisiko. Dette er sist påpekt av reporternettverket Investigate Europe, som jeg tilhører. Med støtte fra blant andre Fritt Ord samarbeider vi om temaer som gjelder på tvers av Europa.

Stråleaktivister utfordret oss til å grave i temaet mobilstråling og helse. Forslaget var omstridt blant journalistene i gruppen: Dette er jo en konspirasjonsteori? Forskningen er jo entydig? Og uansett: Vi elsker mobilene våre.

Vi ble likevel enige om å undersøke, med 5G-utrullingen som utgangspunkt. Flere måneders research munnet i vinter ut i artikler i Stavanger Aftenblad og i tyske Tagesspiegel, polske Newsweek, portugisiske Diario de Noticias, franske Bastamag, italienske Il Fatto Quotidiano, nederlandske Groene Amsterdammer og britiske Computer Weekly.

Vi tok ikke mål av oss til å skille mellom god og dårlig forskning. Men vi kartla status i forskningen og miljøene som rangerer den. Landskapet som åpnet seg for oss, var mye mer kupert enn det Direktoratet for strålevern og Telenor tegner.

Helserisiko under grenseverdiene

5G og helse finnes det nesten ikke forskning på, ettersom de første 5G-mobilene kommer først nå, og infrastrukturen blir rullet ut parallelt.

Men 2G- og 3G-teknologi og helse er det forsket mye på, i all hovedsak utenlands. Direktoratet for strålevern baserer seg på råd fra særlig to forskergrupper som bestemmer hva som gjelder: I Verdens helseorganisasjon og i ICNIRP, som anbefaler strålegrenser.

Strålegrensene er satt for å beskytte mot akutt oppvarming av kroppsvev. For å krysse dem, må du stå rett foran en mobilmast.

Stråleforskningen har militære røtter og har vært dominert av elektroingeniører og fysikere, men stadig flere biologer og kreftforskere er kommet til. Alle er enige om at akutt oppvarming av vev er farlig. Men endel forskere mener at også langvarig eksponering under grenseverdiene kan påvirke celler i kroppen negativt og for eksempel utløse kreft eller skade sædceller.

Med dette stiller de seg i opposisjon til forskerne strålevernmyndighetene lytter til. En evaluering av 2266 studier i verdens angivelig største database for fagfellevurdert forskning, viste imidlertid at 68 prosent fant «betydelige biologiske effekter eller helseeffekter knyttet til eksponering» fra menneskeskapte elektromagnetiske felt.

Flere studier

Flere studier har påvist at bransjefinansiert forskning mye sjeldnere finner helserisk enn annen forskning. De toneangivende forskergruppene har hatt nære bånd til bransjen. Påfallende mange av de samme forskerne går igjen i disse gruppene. Forskere som hevder å ha funnet helserisiko under grenseverdiene, er derimot ikke representert.

I fjor konkluderte to rottestudier, i USA og Italia, med økt fare for kreft etter mobilstråling. De er ikke små eller spinkle, som Kristiansen hevder. Den amerikanske studien er verdens mest omfattende og ble gjort i det statlige National Toxicology Program.

Kreftbyrået i Verdens helseorganisasjon listet i 2011 stråling fra elektromagnetiske felt som «muligens kreftfremkallende». Nylig anbefalte byråets rådgivergruppe å gi høy prioritet til en ny vurdering.

Supernettet 5G krever nye radiofrekvenser i tillegg til dagens. De ledige er i høyere frekvenser, mellom 10 og 300 GHz. Signalene derfra rekker kortere enn signalene fra dagens lave frekvenser, og de stoppes av bygninger og trær. For å sikre stabilt nett må antennene stå mye tettere, ca. hver 100 meter. I Sveits advarer miljømyndighetene om økende «elektrosmog» og mangel på viten om helseeffekter av dette.

Forskere ved et industristøttet institutt i Sveits slo i fjor alarm om at stråling over 10 GHz kan gi vevsskade ved akutt oppvarming – den helsefaren alle er enige om – fordi energien kommer i millisekund-utbrudd.

Også ICNIRPs leder vedgår at det trengs mer forskning: «Det er ennå mye usikkerhet. Vi vet for eksempel ikke nok om langtidsvirkninger av mobilbruk for hjernesvulst til å konkludere.»

Journalistenes jobb

Er 5G farlig? Verdens helseorganisasjon sier det «selvsagt er vanskelig å beregne kroniske helseeffekter fra ny teknologi på kort sikt, særlig av 5G, som ikke engang er ferdigstilt og som ikke har mobiler på markedet».

5G er et teknologisprang som vil endre samfunnet og vårt liv. Tunge økonomiske interesser står på spill, og de har ingen tid å miste. Her i landet har regjeringen bedt kommunene sørge for rask og positiv saksbehandling. I USA og Danmark er 5G-kritikere nå ikke bare å sammenligne med folk som mener jorden er flat. De blir også beskyldt for å spre russisk propaganda.

I dette klimaet er det journalister må huske hva jobben vår er: Å spørre mer enn å svare.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. 5G
  2. Stråling
  3. Kreft
  4. Konspirasjonsteorier
  5. Forskning og vitenskap
  6. Teknologi

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 21. juni

  2. DEBATT

    Kan vi stole på forskningen når forskere er uenige om 5G?

  3. VITEN

    Neste år rulles 5G ut i Norge. Nei, det er ikke farlig

  4. KULTUR

    Hanne Søbye ble syk av scenerøyk i Operaen: – Jeg har drømmejobben, men tåler ikke å spille

  5. VITEN

    Det raske tempoet i koronaforskningen er ikke bare positivt

  6. VERDEN

    Folkehelseinstituttet vil ha ny vurdering av legalisering av e-sigaretter i Norge