Kort sagt, søndag 27. oktober

Barneoppdragelse og behaviorisme. Smoothie som skolemåltid. Sårbare barn og unge. Dette er dagens kortinnlegg.

Sprer usannheter om andres fagfelt

Tone Strømøy gir en ukorrekt kritikk av behaviorismen i Aftenposten 15. oktober.
Behaviorismen er en vitenskapsfilosofi hvor man ser på mennesket som en helhet: adferd som kan observeres av andre, tanker og følelser. Man leter etter årsaken til det mennesket gjør i miljøet (Cooper et. Al., 2007). Innenfor behaviorismen er man opptatt av tiltak som er til nytte for den enkelte (Wolf, 1978) gjennom et fokus på menneskes verdier (Løkke & Salthe, 2012).

Strømøy presenterer en ekstrem forenkling av behaviorismen. Fremstillingen av en mekanisk gi/ta oppmerksomhet/belønning og overse/straffe er ikke korrekt og er i beste fall en fremstilling av forfatterens hundetreningsferdigheter. Innenfor behaviorismen har man et fokus på å forsterke hensiktsmessige handlingsmønstre og unngå bruk av straff. Man er vel kjent med uheldige effekter ved bruk av straff.

Jeg synes det er trist at gamle myter om behaviorisme henger igjen og blir presentert i denne form: en mangelfull og til tider feil fremstilling av et helt fagfelt. Dette kan føre til et svakere tjenestetilbud til dem som faktisk har behov for tjenestene fagfeltet kan tilby. I en fagdebatt bør vi tilstrebe å presentere andres fagdisipliner på en måte som dem innenfor faget i det minste kjenner igjen.

Guro Granerud, behaviorist og PhD-student ved Institutt for Atferdsvitenskap, Oslo Met

Gi barna en daglig skolesmoothie

Hvis man ønsker å gi skolebarna et daglig måltid, så vil en smoothie være ideell. En smoothie er flytende, serveres i et drikkebeger – ofte med sugerør, smaker riktig godt og kan varieres i det uendelige. Den kan sammensettes slik at den inneholder alt godt: frukt, bær, havregryn, nøtter, melk, m.m.

Den kan blandes i maskiner som allerede står produksjonsklare rundt omkring i landet. Den tappes på begre, som finnes standardproduserte allerede og distribueres, serveres med et minimum av arbeidskraft og med minimalt matvarespill og rengjøring.
En smoothie smaker supergodt i alminnelig romtemperatur og krever ikke kjøling. Et prosjekt med daglig skolesmoothie koster beskjedent i oppstart og kan avvikles med samme letthet, hvis man etter en prøveperiode i et distrikt eller en skole synes at den skal erstattes med mer fast føde.

Rolf Weberg, København

Vi skal samarbeide bedre om sårbare barn og unge

Alle barn skal ha en trygg og god oppvekst. De barna som trenger hjelp, skal få det. De skal møte et hjelpeapparat som samarbeider bedre enn i dag, og som ser den enkeltes behov. I Aftenposten 20. oktober peker psykolog Henriette Sandven på at flere offentlige instanser har ansvar for barn og unge under barnevernets omsorg. Hun har rett.

Når barn og familier trenger hjelp, har flere tjenester et ansvar: Barnevern og helsetjeneste må samarbeide. Skole og barnehage må på banen. Politiet og andre som driver forebyggende arbeid, må kobles på. Mange tjenester og institusjoner må samarbeide for å spenne ut sikkerhetsnettet som skal fange opp sårbare barn og unge.

Dette samarbeidet fungerer ikke alltid godt nok. Samarbeidet mellom helsetjeneste og barnevern er spesielt viktig. Unge som er under barnevernets omsorg, kan ha både fysiske og psykiske helseplager. Noen har problemer knyttet til rus.

Derfor tar vi flere grep:

• Vi styrker samarbeidet mellom barnevern og helsetjeneste for å sikre rask kartlegging og behandling av psykiske lidelser og ruslidelser.

• Vi sørger for bedre tilgang til psykisk helsehjelp på barnevernsinstitusjonene.

• Vi hever kompetansen om barnevern i helsetjenesten og om helse i barnevernet. Nå har vi ansatte som er helseansvarlige i barnevernet, og barnevernsansvarlige i helsetjenesten.

• Vi er i ferd med å bygge opp to nye institusjoner for barn og unge som har behov for omfattende hjelp fra både barnevern og psykisk helsevern.

• Vi skal etablere tettere samarbeid mellom kommuner og sykehus om barn og unge med sammensatte behov.

• Vi har innført pakke- eller samhandlingsforløp for psykiske lidelser og rus der målet er bedre tjenester og god brukermedvirkning.

Barn og unge i barnevernet må få hjelpen de trenger, enten den kommer fra barnevernet, helsetjenesten eller andre offentlige instanser.
Vi er ikke i mål, men vi jobber for fullt med å styrke fellesskapets sikkerhetsnett, slik at det på bedre vis kan fange opp alle barn og unge som trenger hjelp.

Bent Høie, helseminister (H) og Kjell Ingolf Ropstad, barne- og familieminister (KrF)