Debatt

Vi trenger et nytt nasjonalt kompromiss om vindkraft | Vinje, Micaelsen og Christophersen

  • Villeman Vinje
  • Torgeir Micaelsen
  • Espen Borgir Christophersen

Norge har en stolt og rik tradisjon for utnyttelse av våre felles naturressurser, skriver innleggsforfatterne. Bildet viser en vindpark i Fitjar kommune. Jan Kåre Ness, NTB scanpix

Nøkkelen ligger i at en større del av verdiskapingen fra vindkraft tilfaller lokalsamfunnene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jan Kåre Ness / NTB scanpix

Løsningen på klimakrisen er i teorien veldig enkel: Utslippene fra fossil energi må ned, produksjon av fornybar kraft må opp.

Det er anslått at det vil kreve rundt 80 TWh i økt elektrisitetsforbruk dersom klimagassutslipp fra energi skal fases ut. Vi klarer ikke dette uten økt bruk av landbasert vindkraft. Til det trenger vi politikk som forener kryssende hensyn.

Nøkkelen ligger i at en større del av verdiskapingen fra vindkraft tilfaller lokalsamfunnene. Bare slik kan fundamentet til et nytt nasjonalt kompromiss om vindkraft sikres.

Les også

Nå kommer løsningene på det kanskje største problemet med fornybar energi

Bør innføres fra 2022

Vi burde sikkert sett det komme: Nasjonale myndigheter vedtar tverrpolitiske, ambisiøse målsetninger for ny og ren kraft, mens ulempene overlates til kommunene. Når dette kombineres med at vertskommunene i dag har for få incentiver på kort og lang sikt til å bære ambisjonene Norge har satt seg i klimapolitikken, går det galt.

Sammen med vår oppdragsgiver Norsk Vind Energi har vi de siste månedene lett etter ny politikk og forslag som kan gjøre noe med denne ubalansen.

Her er våre forslag som vi mener bør kunne finne flertall i sentrum av norsk politikk:

• Naturressursskatt – uten avkortning i inntektssystemet til kommunene

Forslaget har vært oppe mange ganger tidligere. Etter vår mening er det ikke noen vei utenom.

Forslaget innebærer en omfordeling fra staten til kommunene. Vi foreslår også at vertskommunens inntekter fra naturressursskatten ikke inntas i kommunens inntektsutjevningssystem.

• Konsesjonskraft og konsesjonsavgift fra vindkraft til kommunene

Vi foreslår videre en ordning med både konsesjonsavgift og konsesjonskraft til vertskommuner for landbasert vindkraft, inspirert av ordningene vi har for vannkraftanlegg.

Konsesjonskraft kan bidra til stabile inntekter for vertskommunen, enten ved at den selges, eller benyttes som et næringsutviklingsverktøy for å tiltrekke seg bedrifter og arbeidsplasser. Konsesjonsavgift gir også økte kommunale inntekter. Avgiften er ment å være en kompensasjon av lokale negative virkninger av vindkraft.

Les også

Verden trenger mer landbasert vindkraft for å nå klimamålene | Sverre Alvik

Vertskommuner for vindkraft får i dag inntekter kun gjennom eiendomsskatt. Ved innføring av disse nye ordningene vil inntekten mer enn dobles. Vi mener dette er rett og rimelig. En beregning gjort av NyAnalyse viser at de lokale inntektene vil kunne utgjøre om lag 2 milliarder kroner i året i et scenario hvor det over tid bygges ut 50 TWh vindkraft. I tillegg kommer selskapsskatt til staten.

Vi mener ordningene bør innføres fra og med 2022. NyAnalyses beregninger viser at et godt vindkraftprosjekt i Norge vil tåle dette. Avkastningen vil bli noe redusert, men fortsatt ligge på mellom 5 og 8 prosent.

Avvente grunnrente

Eksisterende støtteordninger til landbasert vindkraft vil bli avviklet fra 2022, og vindkraft forventes å levere normal avkastning ved dagens kraftpriser. Det taler for å avvente innføring av grunnrente i vindkraft.

I tillegg er det argumenter for at utnyttelse av vind som naturressurs ikke direkte kan sammenlignes med vann. Teoretisk sett kan den samme vinden benyttes på nabofjellet. Men det samme vassdraget kan ikke legges i to forskjellige rør. Vind er derfor mindre eksklusiv og gir lavere avkastning enn vann.

Skal grunnrente innføres, bør den innrettes slik at den kun slår inn dersom elektrisitetsprisen varlig ligger på et klart høyere nivå enn i dag.

Nasjonalt kompromiss

Norge har en stolt og rik tradisjon for utnyttelse av våre felles naturressurser. Ved å legge til rette for en politikk hvor de beste vindparkene blir bygget ut og vi skroter de som ødelegger norsk natur, har vi et nytt fantastisk utgangspunkt: For ny industri og nye arbeidsplasser, for ny grønn vekst og et verktøy for å demme opp for farlige klimaendringer.

Men dette får vi ikke til uten et nytt nasjonalt kompromiss om vindkraft som innebærer en mer reell byrdefordeling i det grønne skiftet Norge skal gjennom de neste ti årene.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Vindkraft
  2. Politikk
  3. Norge
  4. Klimapolitikk

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Kommunenes motstand mot vindkraft øker. Nå vil bransjen gi dem flere skattekroner.

  2. DEBATT

    Kort sagt, søndag 13. oktober

  3. ØKONOMI

    Kraftkommuner går til kamp for 100 år gamle skatter. Risikerer å miste nesten 3,7 milliarder kroner i inntekter.

  4. ØKONOMI

    Mener kommunene må få en større del av vindkraftinntektene

  5. ØKONOMI

    Utvalg vil droppe kommunal skatt fra vannkraft

  6. ØKONOMI

    Bru varsler «historisk innstramming» i vindkraften