Debatt

Hva har Spania lært av finanskrisen? | My Rafstedt

  • My Rafstedt
    Doktorgradsstipendiat ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt og Universitetet i Oslo

En koronapasient får behandling ved et provisorisk sykehus innredet i biblioteket tilknyttet Pujol-sykehuset i Barcelona. Felipe Dana/ AP/NTB scanpix

Spania er mye mer sårbart enn Norge i møte med koronapandemien.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den spanske regjeringen sviktet de mest utsatte spanjolene under finanskrisen. Det gjorde de ved å gjennomføre store kutt i den offentlige pengebruken og arbeidsreformer som reduserte folks jobbtrygghet.

Et tiår senere står Spania og verden overfor en pandemi. Ikke bare truer koronaviruset liv og helse, men har også alvorlige økonomiske konsekvenser.

Kommer spanske politikere til å ta bedre vare på dem som er mest sårbare, nå når økonomien igjen svikter?

Ingen turer i skog og mark

Spania er etter Italia det europeiske landet som er hardest rammet av koronapandemien. Ifølge den siste informasjonen fra det spanske helsedepartementet, som ble publisert søndag 5. april, er det registrert 13.055 dødsfall, og 59.662 mennesker er innlagt på sykehus.

Spania innførte et fleksibelt portforbud lørdag 14. mars. Det innebar at du kunne dra til og fra jobb, handle mat, gå til apoteket, hjelpe eldre familiemedlemmer og lufte hunden. To uker senere ble reglene strammet inn.

My Rafstedt er doktorgradsstipendiat ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt og Universitetet i Oslo.

Alle som ikke har jobber som anses essensielle for å holde samfunnet gående, må nå være hjemme frem til 9. april. Da vil noen flere sektorer vil få lov til å arbeide igjen. Majoriteten vil måtte være hjemme frem til 26. april.

Selv bor jeg for tiden i Valencia, og hittil har jeg vært inne i leiligheten min i 25 dager. I løpet av disse dagene har jeg gått ut av leiligheten fem ganger, for å gå på butikken og kaste søppel. Her er det ikke snakk om friske turer i skog og mark eller jogging i parken. Både politiet og militæret patruljerer i gatene, mer enn 2000 spanjoler er blitt arrestert, og 252.159 har fått bøter for brudd på de nye reglene.

Pandemien har ikke bare konsekvenser for folks helse, men også økonomi. Det er ikke lenge siden de samme europeiske landene som nå herjes verst av pandemien, gjennomlevde finanskrisen. Den spanske befolkningen har dermed den strenge nøysomhetspolitikken som ble innført den gang, friskt i minne.

Kommer Spanias reaksjon på de økonomiske konsekvensene av koronapandemien til å reflektere lærdommer fra tidligere kriser?

Økonomiske konsekvenser av pandemien

Adam Tooze, historieprofessor ved Columbia University og forfatter av Crashed: How a Decade of Financial Crises Changed the World, argumenterer for at det er uunngåelig at koronapandemien vil resultere i en resesjon, en vesentlig reduksjon i økonomisk aktivitet. Det kan i verste fall føre til et raskere tap av arbeidsplasser enn under finanskrisen.

I Norge har vi nå den høyeste arbeidsledigheten siden andre verdenskrig, med i skrivende stund 301.000 arbeidsledige. Regjeringen og Stortinget har innført enorme økonomiske tiltak for å hjelpe på den vanskelige situasjonen, og de legger regelmessig frem nye tiltak mot pandemien. Sammenlignet med andre land har Norge store ressurser å ta av.

Spania er mye mer sårbart enn Norge i møte med pandemien. Ikke bare fordi regjeringen ikke har en reserve av oljepenger, men fordi turisme- og servicenæringen er veldig viktig for landets økonomi. I tillegg har en stor andel av spanske arbeidstagere, hele 27 prosent, midlertidige stillinger. Det er den høyeste andelen i hele EU.

I krisetider blir de mest utsatte glemt

Under finanskrisen så vi at ting vi vanligvis er opptatt av, ble nedprioritert. Slik som likestilling, trygge arbeidsforhold og støtte til de som faller utenfor eller som av andre anledninger trenger hjelp. Verdensbanken og EU manet til økonomisk nøysomhet. Mange europeiske ledere tok politiske initiativ som gikk spesielt ut over kvinner, særlig minoritetskvinner.

Disse initiativene besto av store kutt i den offentlige pengebruken. Det gir kjønnede konsekvenser, da det som oftest er kvinner som overtar når staten reduserer sine omsorgsoppgaver.

Eiendomsmarkedet kollapset i Spania som følge av finanskrisen i 2009. Her et uferdig og forlatt boligkompleks i Andalucía. Trond J. Strøm

Mange land, blant annet Spania, innførte arbeidsreformer som deregulerte arbeidsmarkedet, slik at det ble billigere å sparke ansatte, for å gi arbeidsgivere mer fleksibilitet i en økonomisk usikker tid.

Hvordan kommer den spanske regjeringen til å prioritere pengebruken i møte med den økonomiske nedgangen som følger av pandemien? Blir ofrene de samme som for et tiår siden?

Støtte til sårbare grupper

I januar fikk Spania sin første koalisjonsregjering siden borgerkrigen startet i 1936. Den består av sosialdemokratiske PSOE og venstrepopulistiske Podemos. Sistnevnte ble grunnlagt i 2014 som en protest mot ulikhet, korrupsjon og den politiske håndteringen av finanskrisen.

Blant de mange økonomiske tiltakene som den spanske regjeringen har innført i respons på koronapandemien, er det flere som skal gjøre den nåværende situasjonen lettere for de mest utsatte delene av befolkningen.

Det er innført et forbud mot å kutte strøm, vann, gass og telefoni til sårbare grupper og arbeidstagere som er påvirket av pandemien, kan utsette betalingen av boliglånet. Statsminister Pedro Sánchez begrunnet tiltakene med at «under denne krisen skal ingen miste hjemmet sitt fordi de befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon». En tydelig referanse til familiene som ble fratatt hjemmene sine som konsekvens av at de ikke kunne betale boliglånet under finanskrisen.

Det er for tidlig å evaluere den spanske regjeringens økonomiske tiltak i respons på koronapandemien. Det som er sikkert, er at den spanske befolkningen kommer til å følge den nye regjeringens handlinger med argusøyne. PSOE og Podemos kommer til å måtte bevise at de kan håndtere den økonomiske nedgangen – uten å ty til de samme midlene som ble brukt under finanskrisen.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Spania
  4. Økonomi
  5. Finanskrise

Koronaviruset

  1. NORGE

    Dette er landets fremste smittejegere. De har hjulpet kommunene med 52 utbrudd på syv uker.

  2. NORGE

    Forskerne oppdager stadig flere varianter av viruset. Hva betyr det?

  3. VERDEN

    Ny dansk koronastudie viser overraskende tall

  4. KOMMENTAR

    Smitten øker. Myndighetene mumler om en app. Igjen.

  5. NORGE

    Utviklingen i Oslo bekymrer helsemyndighetene

  6. VERDEN

    Madrid blir delvis koronastengt