Takk til den norske bonden i selvforsyningens tid | Steinar Reiten

  • Steinar Reiten
En stor norsk matproduksjon er fundamentet i forsyningssikkerheten vår, skriver innleggsforfatteren.

I år er om lag 60 prosent av kornet i norske brød produsert i Norge.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Forfatter Svenn Arne Lie kommer i Aftenposten tirsdag 7. april med urimelig kritikk av landbruks- og matminister Olaug Bollestad. Debattinnlegget fremstår også som et angrep på svært mange norske bønder og deres gårdsdrift.

Det fremstilles som at alle som bruker kraftfôr med råvarer fra utlandet, ikke produserer norsk mat. Det er jeg uenig i.

Steinar Reiten er stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti.

En stor norsk matproduksjon er fundamentet i forsyningssikkerheten vår. Landbruks- og matministeren har vært tydelig på at hun ønsker økt norsk produksjon av det vi har forutsetninger for å produsere mer av i Norge, som korn, frukt og grønt.

Produksjonen av norsk matkorn er for øvrig også en suksess. I år er om lag 60 prosent av kornet i norske brød produsert i Norge. I 1970 hadde vi null produksjon av matkorn.

Norske råvarer

I et vanlig år er om lag 80 prosent av fôret til norske husdyr produsert i Norge, gjennom beitemark, grovfôr eller norske råvarer til kraftfôret. I gode avlingsår er rundt 60 prosent av kraftfôret laget av norske råvarer.

Selvforsyningsgraden i Norge i normalår er ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) på om lag 50 prosent. Selvforsyningsgraden korrigert for import av råvarer til fôr er på om lag 40 prosent. NIBIO beregner også dekningsgraden, altså hvor mye mat som faktisk produseres i et land, sammenlignet med hvor mye mat som spises.

Når vi regner inn all den fisken vi eksporterer, er dekningsgraden i Norge 80–90 prosent.

Les også

Beredskapssjef: Frykter koronaviruset kan gi forsyningssvikt for mat og legemidler

Selvforsyningsgrad

Lie skriver at den ekstreme tørkesommeren i 2018 ikke hadde innvirkning på selvforsyningsgraden. Det er direkte usant. Tall fra NIBIO i juni 2019 viser at selvforsyningsgraden i 2018 falt til 45 prosent, fra 50 prosent året før. Selvforsyning korrigert for fôrimport falt til 36 prosent, fra 43 prosent året før.

Norsk jordbruk skal produsere så mye som mulig av den maten norske forbrukere etterspør. Det legger regjeringen til rette for gjennom årlige jordbruksoppgjør.

Robuste handelsforbindelser

KrF og regjeringen ønsker økt norsk matproduksjon og så høy selvforsyningsgrad som mulig. Men vi vil alltid være avhengig av handel med omverdenen, både med matvarer og innsatsfaktorer for vår egen produksjon av mat.

Vi bør jobbe for mer norske råvarer til kraftfôret, men vi produserer hverken traktorer, skurtreskere eller melkemaskiner i Norge. Derfor er også robuste handelsforbindelser en viktig del av forsyningsberedskapen.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.