Debatt

Det fantes ingen juridisk oppskrift for politiske utrenskninger som Forfatterforeningen kunne følge | Fløgstad, Rem og Søbye

  • Kjartan Fløgstad
  • Tore Rem
  • Espen Søbye

Kjartan Fløgstad (t.v.), Tore Rem og Espen Søbye svarer juristen Jørn Øyrehagen Sunde i Forfatterforeningens æresrettsutvalg. Monica Strømdahl

Noe slikt hadde aldri skjedd før.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten 12. mars felte det såkalte Æresrettsutvalget, bestående av juristene Geir Woxholth, Anine Kierulf og Jørn Øyrehagen Sunde, samt historikeren Guri Hjeltnes, harde dommer over Forfatterforeningens oppgjør med NS-folk og kollaboratører etter krigen.

Det handlet, påsto de fire i sin rapport, om et «opprørende» oppgjør som slo «brutalt» ned.

Siden har rapporten møtt adskillig kritikk fra aviskommentatorer så vel som jurister, og 26. mars rykket tre av medlemmene ut til sitt forsvar. Etter nye replikkvekslinger var utvalget 3. april redusert til én, Sunde. Det er uklart om han uttaler seg på egne eller utvalgets vegne, men han fortjener et kort svar.

Brøt motstandsfronten

«I konklusjonen vår heiter det at historiske forhold kan forklara, men ikkje rettferdiggjera, og difor er vi kritiske til æresretten si verksemd», resonnerer Sunde. Men forklare hva? Og ikke rettferdiggjøre hva? Hele Æresrettens virksomhet?

Skulle Forfatterforeningen ikke sanksjonert NS-medlemmer og andre som hadde brutt motstandsfronten, ville den vært den eneste forening og institusjon som lot være å ta et slikt oppgjør, og resultatet ville vært foreningens oppløsning.

Alf Larsen (t.v.) var blant forfatterne som fikk en sanksjon av Æresretten. Det var Axel Brinchmann (t.h.) som ledet Æresretten.

Tanken om at NS-medlemmer, kollaboratører og motstandsfolk, noen nylig hjemvendt fra tukthus og konsentrasjonsleirer, bare skulle fortsette sammen, var utenkelig.

Ingen juridisk oppskrift

Og hvis tiden var vanskelig, var ikke da også Æresretten en del av det vanskelige?

Noe slikt hadde aldri skjedd før. Det fantes ingen juridisk oppskrift for politiske utrenskninger som Forfatterforeningen kunne følge.

Mens lederne av foreningen ikke visste sin arme råd om hva de hadde hjemmel til, var usikre på hvordan de skulle gjennomføre prosessen og ba om juridisk bistand, tordner dagens juridiske overlærere at de manglet grunnleggende rettsbevissthet.

Sunde ønsker ikke å forholde seg til påstanden om at godt betalt, anonymt oversetterarbeid for landets verste naziforlag, var beskyttet av ytringsfriheten. Men det står i rapporten han selv har undertegnet, og det bekrefter hvor virkelighetsfjernt utvalget er i sin argumentasjon.

Krigens ofre?

Vi må ellers konstatere at Hjeltnes, direktør ved Holocaustsenteret, en måned etter at vi først utfordret henne til å forklare seg om sitt forhold til rapporten, har valgt å la være å svare. At hun slik, som historiker, stiller seg som garantist for en dekontekstualisert tilnærming til rettsoppgjøret, er én ting.

At hun samtidig står ansvarlig for rapportens historierevisjonistiske tendens, er antagelig verre.

Rapporten makter nemlig å gjøre dem som på ulike vis tok del i nazistenes litterære system, og som siden fikk «skraper», til krigens ofre. Slikt rimer dårlig med mandatet Holocaustsenteret er satt til å forvalte.

  1. Les også

    Forfatterforeningen driver et svarteperspill om skammen | Ingunn Økland

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Æresretten
  2. Andre verdenskrig
  3. Forfatterforeningen
  4. Debatt

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Forfatterforeningen driver et svarteperspill om skammen

  2. DEBATT

    Æresrettsutvalgets historieskriving svikter i kildearbeidet

  3. KRONIKK

    Granskningsrapporten om Forfatterforeningens æresrett er påfallende svak

  4. KULTUR

    Granskningskomité: Æresretten oppfylte ikke kravene til rettssikkerhet som kunne forventes

  5. KRONIKK

    Juridisk utvalg: Æresretten brøt med grunnleggende rettsstatsidealer

  6. DEBATT

    Forfatterforeningens æresrett manglet rettssikkerhet