Debatt

Kort sagt, mandag 6. april

Pandemirisiko i kjøttproduksjonen. Sårbare barn under koronakrisen. Religion vs. healing og supermat. Tillit. Dette er dagens kortinnlegg!

  • Debattredaksjonen

Norsk kjøttproduksjon legger ikke til rette for pandemier

Siri Martinsen skriver i Aftenposten at industrielt oppdrett av dyr medfører en pandemirisiko. Hun viser til en artikkel av oss, men tar våre uttalelser ut av sin sammenheng.

Bakteppet er covid-19-pandemien, at 60–70 prosent av sykdommer på fremmarsj har sin opprinnelse hos dyr og 75 prosent av disse hos ville dyr. Menneskeskapte påvirkninger kan endre ville dyrs habitater og øke kontaktflaten mellom mennesker og ville dyr. Det øker sannsynligheten for smitteoverføring og i ytterste konsekvens nye pandemier.

Det er riktig at det finnes former for kjøttproduksjon i verden som har uheldige konsekvenser for naturen og for dyrene, og som er smittemessig uheldig. Men å skjære hele kjøttindustrien over én kam blir feil. Pandemier har oppstått både i tiden før industriell husdyrproduksjon og i områder uten slik produksjon.

Norsk husdyrproduksjon har i liten grad invadert ville dyrs habitater, og kjøttproduksjonen i Norge tilrettelegger ikke for nye smittestoffer og pandemier. I innsatsen for å forhindre fremtidens pandemier må vi søke å holde fokus på reelle problemstillinger.

Hannah J. Jørgensen og Carlos das Neves, Veterinærinstituttet


Ofrer barna til fordel for gamle og syke

Hvor mange barn er samfunnet villig til å «ofre» for å kunne yte best mulig hjelp til gamle og syke? Vi helsesykepleiere skal være der for barna, men pålegges i stedet helt andre oppgaver i kommunen.

Vi deltar gjerne i den nasjonale dugnaden. Dessverre har vi ikke «ledige hender» som kan benyttes uten at det samtidig går ut over noe annet. Mangelen på helsesykepleiere var stor allerede før koronakrisen traff landet.

Stenging av skoler og barnehager gjør det vanskelig å oppdage barn med problemer.

Det er et paradoks at vi som er spesialister på forebyggende helsearbeid for barn og unge, blir beordret til andre oppgaver nå som barna trenger oss aller mest. Vi vet at barn som vokser opp i hjem preget av fattigdom, rus eller psykiatri, er særlig utsatt. Med høy arbeidsledighet og en usikker økonomisk fremtid vil nye grupper falle utenfor. Når barna holdes hjemme, er det ingen som ser hvordan de har det. Barna mister en arena hvor de kan snakke med og bli sett av trygge voksne.

Gjennom arbeidet i skolen blir vi kjent med barn og unge, og de blir kjent med oss. Det er lettere for barna å snakke om vold, overgrep og andre problemer med en de kjenner og har tillit til. Ofte er utfordringene sammensatte og må jobbes med over lang tid.

Gode og etablerte hjelpetelefoner som Ung.no eller Stine Sofies Stiftelse etterlyser tjenestene våre. Ofte er rådet deres at barna skal kontakte helsesykepleier. Men vi er ikke der. Vi er kommandert til å jobbe med koronatesting, på legevakten eller med stell av gamle på sykehjem.

Det er ikke slik at myndighetene ikke ser behovet. Det vurderes å gjenåpne skoler og barnehager for å hindre at utsatte barn skal bli særlig skadelidende. Vi mener det er en god idé, forutsatt at vi som skal hjelpe barna, faktisk får mulighet til å gjøre jobben vår.

Mange sårbare barn vil få livet sitt ødelagt, ikke av korona, men som følge av tiltakene som nå er satt inn. Det må være mulig å hjelpe de koronautsatte uten å ramme barna.

Vi vet med sikkerhet at mange familier blir ødelagte av de harde tiltakene som nå er iverksatt. Vi vet også hvilke konsekvenser det kan få når barn vokser opp uten trygghet. Sårbare barn og unge må prioriteres! Det er lettere å blåse ut en fyrstikk enn å slukke en brann.

Ann Karin Swang, leder, Landsgruppen av helsesykepleiere NSF


Grunn til å nyansere

Ingeborg Senneset skriver som alltid godt om ikke-vitenskapelige tilnærminger, nå også om koronaviruset (Aftenposten 25. mars). Men det er grunn til å nyansere når Senneset inkluderer «religion» med healing, supermat og homeopati i sin advarsel. Det er nettopp i vår kristne, vestlige tradisjon at vitenskap, moderne medisin og forskning har oppstått.

Jesu ord «be, så skal dere få» er ikke blitt forstått som en magisk, beskyttende handling (i motsetning til homeopati eller healing). Bønn – i kristen tradisjon – er en tillitshandling. Vi kommer til Gud med våre behov, og så ber vi ham om å svare etter hans vilje. At enkelte nyere kristne miljøer har praktisert dette som en rettighetstenkning overfor Gud, regner resten av den kristne kirke nærmest som vranglære.

Vi må holde fast i faglig forankrede råd i kampen mot virustrusselen. Men samtidig er det mange av oss som håper og ber om hjelp fra en makt større enn oss selv.

Morten Dahle Stærk, teolog


Har ikke regjeringen tillit til folket?

I Norge har folket høy tillit til myndighetene. Men har myndighetene tillit til folket? Forbudene florerer.

Kona og jeg er pensjonister. Vi oppholder oss i Sverige. Her er forbudene få. I stedet oppfordrer myndighetene hver av oss til å ta ansvar.

Statsminister Stefan Löfven ber i en kort TV-tale oss eldre om å begrense våre sosiale kontakter. Nå er det alvor, sier han, situasjonen vil kreve mye av hver enkelt. Han ber oss høre på ekspertmyndighetene og holde oss oppdatert. Alle over 70 år blir bedt om å holde seg innendørs. Statsministeren sier det er vår plikt. Men noe forbud hører vi ikke om.

Så vi spiser lunsj på vår favorittkafé (som nå har fjernet buffeen). Og kona møter opp til timen hos sin favorittfrisør (som nå ikke har drop-in). Litt nervøse blir vi jo av all denne tilliten. Og kanskje er vi som nordmenn ikke så flinke til å leve opp til den. Men viktigst: Vi bidrar gjerne med det lille vi kan for å holde de svenske hjulene i gang.

Paul Moxnes, pensjonist


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Veterinærinstituttet
  3. Koronaviruset
  4. Barn
  5. Homeopati
  6. Sverige
  7. Kjøtt

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 26. juni

  2. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 27. juni

  3. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 25. juni

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 23. juni

  5. DEBATT

    Dagens kortinnlegg, mandag 22. juni

  6. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 18. juni