Debatt

Hva er en «god» begrunnelse? Vi foreslår fire kriterier basert på 30 års erfaring fra Norges Bank og Norges Høyesterett. | Jan Fredrik Qvigstad og Tore Schei

  • Jan Fredrik Qvigstad
    Spesialrådgiver, Norges Bank
  • Tore Schei
    Tidligere høyesterettsjustitiarius

Jan Fredrik Qvigstad (t.v.) og Tore Schei. Sturlason/Terje Bendiksby/NTB scanpix

Vi mener at disse kriteriene kan anvendes mer generelt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Forfatter Simen Sætre etterlyser åpenhet når litteraturkomiteene fatter vedtak om litteraturpriser og kvalitet på bøker (Aftenposten 20. mai).

Han skriver at det finnes noen kriterier, men vekting og vurderinger varierer. Han er derfor skeptisk til systemer som forsøker å gjemme vekk denne subjektiviteten. Skjønnsutøvelsen bør komme tydeligere frem, sammen med tvilen.

Vi har ikke grunnlag for å mene mye om litteraturkomiteer, men basert på erfaring fra 30 år i henholdsvis Norges Bank og Norges Høyesterett, har vi en oppfatning om hva som skal til for at en begrunnelse skal være «god».

Vi mener at disse kriteriene kan anvendes mer generelt. Det slo oss da vi leste Sætres innlegg. Hans syn faller sammen med vårt.

Fire kriterier

Rettslige krav til å begrunne dommer følger av lov og konvensjoner. Men hvordan utforme gode begrunnelser i høyesterettsdommer innenfor det betydelige spillerom som lov- og konvensjonskravene åpner for?

Sentralbankene fatter ikke rentevedtak på autopilot. De har definert kriterier for hvordan renten skal fastsettes, men kriteriene gir rom for skjønn. Denne skjønnsutøvelsen må forklares. Utøvelse av samfunnsmakt bør skje åpent og begrunnet.

Vår analyse av dommer og sentralbankprotokoller fra flere land viser at det ikke finnes noen felles norm for begrunnelser. Hver institusjon skriver i sin egen tradisjon.

Vi fremhever i vår analyse at begrunnelser bør oppfylle visse kriterier for å bli karakterisert som «gode».

Vi foreslår fire slike kriterier:

1. Faglig profesjonell.
Når et vedtak er fattet, er det et rimelig at det fremkommer hvem som har fattet det, med hvilken lovhjemmel og at vedtatte prosedyrer er fulgt.

2. Funksjonell.
Vedtaket må begrunnes logisk med forutsetninger, sammenhenger, avveiing av hensyn og ha en klar konklusjon. Det må skrives i et forståelig språk, tilpasset dem som berøres. Samtidig må begrunnelsen skrives effektivt og konsentreres om de bærende elementene.

3. Åpen og fullstendig.
Begrunnelsen må synliggjøre veien frem mot beslutningen. Hvilke punkter var vanskelige? Hvilke avveininger gjorde at beslutningen ble det den ble?

4. Utformet med henblikk på fremtidsvirkningene.
En dom i Høyesterett gjelder direkte for partene, men har også en normativ effekt. Pengepolitiske beslutninger i en sentralbank påvirker forventningene til fremtidige renter. De som skriver begrunnelsen, må være bevisste på vedtakets normative virkning og hvordan det påvirker forventningene.

Motivasjonen må frem

Det er særlig på kriterium 3 at Sætre mener litteraturkomiteene feiler. Dette er også krevende for høyesterettene og sentralbankene.

Det sentrale er at motivasjonen og grunnlaget for avgjørelsen må frem. Det som har hatt reell vekt, må med. Det må gjøres klart hva som har hatt betydning for den skjønnsmessige vurderingen.

Det er helt avgjørende for tilliten til institusjonene at begrunnelsene er åpne, ærlige og fullstendige. Er det tvil, bør den komme til uttrykk. Det holder ikke å skjule skjønnsutøvelsen bak formuleringer som «helhetsvurdering», «riktig» eller «naturlig»!

  • Les mer om temaet i Norges Bank Working Paper 6/2018.

Les mer om

  1. Debatt
  2. Demokrati

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Sentrale verdier i et kunnskapsdemokrati må ikke forkastes selv i en krisetid

  2. DEBATT

    Norge må følge opp kritikken fra EMD

  3. DEBATT

    Nedleggelsen av Ullevål sykehus kan ikke delegeres vekk fra Stortinget

  4. NORGE

    Direktøren for barnevernet: – Vi er engstelige for at barnevernet kan gå fra en grøft til en annen

  5. OSLOBY

    Må Oslo kommune betale tilbake eiendomsskatt? I dag starter Høyesterett behandling av søksmålet fra 3400 boligeiere.

  6. DEBATT

    Man kan ha forskjellige syn på veibygging, men beslutningene bør være faglig fundamentert