Debatt

Kort sagt, tirsdag 19. mai

  • Debattredaksjonen

Egenproduserte koronatester. Delprivatisering og høyrepolitikk. Tiltakspakken for olje- og gassindustrien. Pandemivaksine. Kollektivutbygging. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nye signaler om koronatester

I et kortinnlegg i Aftenposten 5. mai imøtegår helseminister Bent Høie (H) vår bekymring knyttet til egenproduksjon av tester ved pandemier. Ifølge Høie fremgår det eksplisitt av forordningen om in vitro-diagnostisk utstyr at egentilvirkede tester ikke er underlagt krav om CE-merking.

Myndighetenes vurdering fra 2005 har vært at egenproduserte tester også brukt utenfor eget sykehus (f. eks. på prøver fra fastleger og kommunehelsetjenesten) skulle CE-merkes (produktgodkjenning). Dersom myndighetene nå tolker dette annerledes, er det en viktig avklaring.

Diagnostiske tester vil fra 2022 være underlagt ny EU-forordning om in vitro diagnostikk (IVDR). Som hovedregel skal laboratoriene benytte CE-merkede tester. Dette vil kreve betydelige ressurser, inkludert kostbare tilsyn fra eksterne kontrollorgan.

Krav om CE-merking vil være en betydelig hindring for etablering av egenproduserte tester i Norge.

Forordningen åpner for unntak fra krav om CE-merking, men det forutsetter bl.a. at de egenproduserte testene kun fremstilles og brukes internt i helseinstitusjonen, og at de må dekke et behov som ikke dekkes av tilsvarende utstyr på markedet. Kravene vil føre til at laboratoriene gradvis mister sin erfaring og kapasitet for å utvikle egenproduserte metoder.

Inntil det foreligger en revidert tolkning av forordningen, vil vi fastholde at de kommende regelendringene fører til at vi vil stå dårligere rustet til raskt å kunne sette opp egenproduserte tester i kommende pandemier.

Fredrik Müller, avdelingsleder og professor dr. med, Avdeling for mikrobiologi, Oslo universitetssykehus , Truls Michael Leegaard, avdelingsoverlege og førsteamanuensis dr. med, Avdeling for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, Gunnar Skov Simonsen, avdelingsoverlege og professor dr. med, Avdeling for mikrobiologi og smittevern, Universitetssykehuset Nord-Norge, Iren Høyland Löhr, avdelingsoverlege Ph.d., Mikrobiologisk avdeling, Stavanger universitetssykehus , Svein Arne Nordbø, overlege og førsteamanuensis, Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs hospital , Øyvind Kommedal, overlege PhD, Mikrobiologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus , Elling Ulvestad, avdelingsoverlege og professor dr. med, Mikrobiologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus


Rød eller blå, hva så?

Kjell Roland skrev en god og interessant kronikk i Aftenposten 30. april om delprivatiseringene som fant sted under Stoltenbergs første regjering. Vi er enig i Rolands hovedpoenger.

Det statlige eierskapet fungerer bedre hvis det er profesjonelt og ryddig med klare roller og mål. Den deleide modellen sørger for at politikk og forretning blir mindre sammenblandet, noe som er en god ting. Delprivatisering handler også om å skape en mekanisme – markedet – for å gjenfinne feil og dårlig bedriftsstyring. Private medeiere og tilstedeværelse på børs bidrar til at selskapene blir overvåket – målt og veiet – på en måte som heleide statsselskaper ikke blir.

Roland skriver at vi har argumentert for at delprivatiseringene kan feires som «en seier for Høyre-politikk». Det er ikke helt riktig.

Vi skrev et essay i Morgenbladet om hvorfor Stoltenberg I-regjeringen er så populær på høyresiden. Der drøftet vi hvorfor frontfagsmodellen, oljefondet, handlingsregelen og delprivatiseringene bidrar til god ressursutnyttelse, slik at vi skaper høy velstand, samtidig som vi bevarer likhet i Norge. Om vi kaller disse tingene for god sosialdemokratisk politikk eller noe annet, er strengt tatt ikke særlig viktig, utover at det i partipolitisk sammenheng ofte anses som nødvendig for å få et visst eierskap til historien. I realiteten er det mer avgjørende for den jevne nordmanns velferd om politikkens innhold fungerer.

En del som kritiserer reformene til Stoltenberg, glemmer hva vi reformerte fra, og hva som var alternativet. Kanskje vi bare skal kalle delprivatiseringene for god norsk politikk.

Lars Kolbeinstveit og Aslak Versto Storsletten, Civita


Miraklenes tid er ikke forbi

Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim mener diskusjonen om tiltakspakken for olje- og gassindustrien kan minne om et skattemirakel. Mirakelet ville være å redde titusenvis av lønnsomme arbeidsplasser.
Næringen har bedt om midlertidige tiltak som ikke innebærer lavere skatt, men utsatt skatt. Det skal sikre at prosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, kan gjennomføres for å sikre arbeidsplasser, kompetanse og verdiskapning.
Næringens forslag opprettholder grunnprinsippene i dagens system, slik at fellesskapets inntekter opprettholdes over tid. Da opprettholdes også friinntekten, så normal verdiskapning ikke blir skattlagt med særskatt. Forslaget innebærer tidligere fradrag mot at selskapene kompenserer staten ved å betale rente, noe Finansdepartementet bekrefter i brev til Stortinget.
I brevet skriver departementet at selskapenes andel av investeringskostnaden etter skatt vil øke og gi økt proveny til staten. Samt at friinntekten må oppjusteres med 4,3 prosentenheter for å gjøre forslaget provenynøytralt over tid. Regjeringen valgte det motsatte, en kraftig reduksjon i friinntekten. Det er uforståelig og undergraver hensikten med redningspakken. Det kan bety at titusenvis av arbeidsplasser går tapt.

Alstadheim mener det er fare for at Stortinget roter dette til dersom de endrer regjeringens forslag. Det er oppsiktsvekkende dersom Aftenposten mener at det å sikre titusenvis av lønnsomme arbeidsplasser er å rote det til.

Knut Thorvaldsen, administrerende direktør (konstituert), Norsk olje og gass


Pandemivaksineplaner i vasken

Aftenposten skrev 15. mai om de luftige planene fra 1997/1998 om en egen norsk vaksinefabrikk. Med all den velmente og gode tanke som lå bak dette, var ideen på grensen til den ytterste naivitet, hvilket også har vist seg i ettertid. Planleggerne tilkjennega heller ikke store anstrengelser i å rådføre seg med instanser med innsikt i alle aspekter ved planene.
Nå har vi opplevd en virkelig stor pandemi, og erkjennelsen er at vaksineproduksjon er en komplisert sak som krever stor industriell erfaring og infrastruktur. Som Frode Forland i Folkehelseinstituttet uttaler, har vi et sterkt akademisk fagmiljø på vaksiner. Da må vi bruke den akademiske fagekspertisen til å samarbeide med internasjonale miljøer som har teknologi og erfaring til å utvikle vaksiner. Vaksiner har ikke den samme fortjenestemargin som man forestiller seg fra vanlige legemidler. Vår økonomi, vår fagekspertise og vår vilje til samarbeid kan da bidra til at vi lettere kan skaffe oss leveranser når massevaksinasjon kan starte i slutten av 2021.

Olav Flaten, dr. med, tidligere medisinsk direktør


Dette er ikke tiden for å stagnere kollektivutbyggingen

I Aftenposten 15. mai slår kommentator Andreas Slettholm et slag for hjemmekontoret. Det gjør han rett i. Hjemmekontor reduserer transportbehovet. Men reduksjonen må ikke skje i kollektivsatsingen, som Slettholm foreslår, ved å droppe ny T-banetunnel i Oslo.
Det har nesten aldri vært lønnsomt å bygge skinnegående transport i Norge, ifølge samfunnsøkonomiske modeller. I sin tid var T-banelinjen Ringen ett eksempel. Men Nydalen-prosjektet ble en suksess. Uten Ringen kunne bydelens 50.000 innbyggere i dag vært bilpendlere.
Slettholm skriver at hjemmekontor gjør det attraktivt å bosette seg utenfor bykjernen, men uten å problematisere dette. Selv om man flytter til en villa i Ski, vil kontorjobben bli i Oslo. Jobber man hjemme én dag, må man likevel pendle til sentrum fire dager i uken. Det vil trolig ikke skje kollektivt.
Sentrumstunnelen bygges ikke over natten. Åpningen skjer tidligst i 2033. Setter vi dette på vent, kan vi nærme oss 2050 før Oslos kollektivsystem får sin neste reelle kapasitetsutvidelse.

Hjemmekontor har positive effekter, men vi må fortsatt jobbe hardt for å få kontoristene til å velge grønt når de skal på kontoret. Den jobben kan ha blitt hardere nå som korona har minnet mange på bilens uslåelige komfort.

Øystein Berge, samfunnsøkonom, COWI


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Koronaviruset
  3. Norsk olje og gass
  4. Vaksine
  5. Kollektivtransport

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 11. august

  2. DEBATT

    Kort sagt, mandag 10. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 7. august

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 6. august

  5. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 5. august

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 4. august