Galt å skylde på Europa
AFROSENTRISME. Afrikan History Week ligner et sammensurium av konspirasjonsteorier, der afrikanere står for alt godt og europeere står for alt ondt.
Den egyptiske sfinksen mistet nesen fordi rasistiske europeere hugget den av. Europeerne ønsket nemlig å skjule at sfinksen hadde bred afrikansk nese. Dette er noe av hva som ble presentert som fakta på fagseminar med Afrikan History Week (AHW) i Oslo 17. september.
Ordstyrer på seminaret og historieukens initiativtager, Brother Buntu, skrev i Aftenposten forrige uke at norske myndigheter og medier fremstiller Afrika på en negativ måte. Inn i dette bildet kommer AHW, ifølge Buntu, som «en gave til et uvitende Norge» som kan «skape en sårt tiltrengt plattform for dem som ønsker å vite mer.»Dessverre ligner AHW mer et sammensurium av konspirasjonsteorier. Hvis AHW er en gave, er det et troll-i-eske – fylt med ideer som truer et globalt flerkulturelt fellesskap og Afrikas utvikling.
Verdenshistorien
Sfinxens nese forsvant en gang før år 1500. Lite tyder på at europeere sto bak. Det er også fint lite som tyder på at det var afrikanere som stiftet de første bykulturene i verden, i Mesopotamia og i India (!), slik AHWs forelesere insisterer på. Det er heller ikke basert på historiske kilder når det hevdes at det førkoloniale Afrika var kjønnslikestilt og uten fordommer mot homofili. Dagens diskriminering og vold skal skyldes at kolonialistene påtvang afrikanerne sine egne kjønns— og homofilifordommer.
Europeere får alene skylden for slavehandelen og Brother Buntu etterlyser at Norge tar et oppgjør med sin rolle i slavehandelen. AHWs inviterte etterlyste en erstatning. Men kildene viser at også afrikanere var ansvarlige for slavehandelen. Det var afrikanere som solgte afrikanske slaver til europeerne. Før 1850, da man tok i bruk kinin for å forebygge malaria, overlevde de færreste europeere mer enn et par uker i størstedelen av Afrika – kjent som den hvite manns grav. Da var den transatlantiske slavehandelen i hovedsak avskaffet (av europeerne). Buntu kunne like gjerne spurt om når Nigeria skal ta et oppgjør med sin fortid som slaveeksportør.
Alt i alt forteller AHW og deres inviterte en verdenshistorie der afrikanere står for alt godt og europeere står for alt ondt. Den afrikanske kulturen er verdens mest humanistiske, sa AHWs inviterte.
Rasist
AHW og innledernes historiesyn er internasjonalt kjent som afrosentrisme. Ideologien har fått heftig kritikk fra historikere for å lære bort myter og heller drive identitetspolitikk enn historieskriving. Likevel har afrosentrismen mange tilhengere i USA og Afrika. Nå kan det virke som den får fotfeste i Norge.
Da jeg tok ordet på fagseminaret til AHW for å konfrontere talerne med faktafeil og de svært kontroversielle påstandene, ble jeg kalt rasist av AWHs inviterte. Han sa det var på grunn av folk som meg at europeere begår massedrap hvorhen de drar i verden. Det skremmende var at dette førte til applaus fra rundt halve salen.
Farlig
Oslo kommune, Norsk kulturråd, Fritt ord, Riksscenen, LNU, Ny Tid og Utrop bør revurdere sin støtte til AHW. For en forvridd historiefortelling er ikke bare gal, den kan også være farlig. Afrosentrismen innebærer en ansvarsfraskrivelse for historiens utvikling. Den tegner et bilde av afrikanere som passive ofre – prisgitt europeernes forgodtbefinnende. Afrikas problem er at det blir overstyrt utenfra, skriver Brother Buntu.
I europeernes jerngrep er det lite afrikanerne selv kan gjøre for å styre utviklingen. Den forvridde historiefortellingen kan bli en afrikansk hvilepute og hindre utvikling.
Afrosentrismen er generaliserende og hopper glatt over indre afrikanske og europeiske motsetninger – som nettopp gjorde fenomener som slavehandelen mulig. Afrosentrismen grenser til, og kan bidra til, rasisme – og rettferdiggjøre kriminalitet – når europeere samlet fremstilles som representanter for utbytting og undertrykking.
Mindreverdige
I dagens globale landsby bør ingen av oss ha behov for å vise kulturell under- eller overlegenhet ved å vise til flere hundre år gammel historie. Vi har sett grelle eksempler på hvordan forvridd historiefortelling tidligere er blitt brukt i nasjonalisme, rasisme og undertrykking – i Europa, Afrika og andre steder.
Historien er stappfull av overgrep og lidelse, men skylden er sannsynligvis ganske jevnt spredt utover kontinentene.
