Debatt

Åpne menigheter er for unnfallende overfor sekter | Anonym

  • Anonym
I «Disco» spiller Josefine Frida en jente som blir med i et radikalt kristent miljø.

Jeg har et familiemedlem som har vært i en lukket menighet. Derfor har jeg fulgt debatten om filmen Disco med interesse.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det var fint å lese Erik Andreassen, pastor i Oslo misjonskirke Betlehem, sitt leserinnlegg i Aftenposten, fordi det er sjelden kost at frimenigheter og Den norske kirke uttaler seg åpent om faren med sekter.

Jeg reagerer på at heller ikke i hans innlegg kommer livets realiteter til syne. Det finnes sunne menigheter og det finnes usunne sekter, men informasjon om hvordan vite forskjellen, er mangelvare.

Mer kunnskap

Sannheten er at sektledere trenger idealistiske, friske mennesker som kan arbeide for dem. Andreassen skriver at det finnes ikke-religiøse, kontrollerende miljøer hvor «totalitære tendenser får rom». Dette unnskylder ikke åpne menigheters unnfallenhet overfor problemet.

Andreassens innlegg er godt skrevet og innholdet er viktig. Jeg er ikke ute etter å angripe hans synspunkter, ei heller hans rolle som pastor i en menighet som sikkert representerer det gode og det sunne.

Jeg vil etterlyse mer informasjon. At trygge menigheter også forteller hva som skiller en god menighet fra en dårlig, vil gagne menigheten selv, men også̊ mulige medlemmer. Jeg har enda til gode å høre et sektmedlem eller pastor omtale seg selv som destruktiv.

Om rekrutteringen

For å kunne avsløre forskjellen trengs kunnskap om metodene som brukes til rekruttering og deltagelse. Lukkede menigheter (sekter) splitter familier, undertrykker individets rett til frihet og individuell utvikling og påfører frykt, skyld og skam. Åpne menigheter bygger opp under respekt, individets rett til frihet og til individuell vekst ut ifra personens iboende egenskaper.

Steven Hassan skriver i sin bok Releasing the bonds at alle slags mennesker kan rekrutteres, og det er særlig tre grunner til at oppegående mennesker med stabil bakgrunn blir trukket inn: De mangler kunnskap om rekrutteringsmetoder og kontrollteknikker, kan være i en sårbar livsfase og noen har personlighetstrekk som manglende evne til kritisk tenkning.

Tankekontroll

Ved hjelp av tankekontroll penses en rekrutts tankemønster og oppførsel inn på et nytt spor. Den amerikanske sekteksperten Margaret Singer beskriver i Cults in our midst hvordan taktikken skaper avhengighet til gruppen. Målet er å destabilisere en persons selvfølelse, få vedkommende til å omtolke sitt livshistorie og akseptere en ny oppfatning av normalitet.

Det er fryktelig vanskelig for dem som har mistet en venn eller et barn til en slik gruppe, å stå på barrikadene og kjempe. Forsøker man å «evakuere» ut av sekten, risikerer man å bli utestengt fra kontakt. Maktpersonene kan tolke de mest uskyldige utsagn som kritikk for å rette søkelyset mot deg som en fiende som rekrutten må skjermes mot. Et verktøy som kan lindre noen av plagene for familie og venner på utsiden, er kunnskap.

Aftenposten kjenner innsenders identitet.

Les også

  1. Josefine Frida: – Å jobbe helt tett på det vonde er en styrke

  2. Filmanmeldelse: «Disco» er sterk, men uforløst


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kristendom
  2. Religion
  3. Debatt