Rosetoget har gått

Offentliggjøringen av 22. juli-kommisjonens rapport var øyeblikket da rosetoget gikk. Likevel forteller utviklingen i befolkningens holdninger etter 22. juli ikke en historie om samfunnskollaps. Snarere er det en historie om samfunnsresiliens, om et samfunns evne til å håndtere og bearbeide dramatiske kriser.

Terrorangrepene 22. juli ble møtt med mobilisering, samhold og økt tillit til medmennesker og institusjoner. Rosetogene har festet seg i vår felles hukommelse som et symbol på sivilsamfunnets respons på angrepene. Men ett år senere er Norge nesten som før.

I fire spørreundersøkelser, én før og tre etter terroren, har vi kartlagt hvordan 22. juli påvirket folks holdninger og engasjement. Den siste undersøkelsen ble gjennomført etter at 22. juli-kommisjonen la frem sin rapport.

Mellommenneskelig tillit

Følelsen av styrket samhold og fellesskap er gradvis svekket i året som har gått. Mens 8 av 10 nordmenn mente samfunnet var preget av mer samhold og fellesskap i august 2011, mener 4 av 10 det samme ett år etter. Dette kan synes som en naturlig normalisering etter den sterkt følelsesladde perioden rett etter terrorangrepene, manifestert i blant annet rosetogene og den nasjonale minnekonserten. Også mellommenneskelig tillit i er tilbake på det samme nivået som før, etter å ha økt kraftig rett etter terroren. Dette er i tråd med studier av terrorhandlinger i andre land.

Terrorens effekt på unge

Å svare på terroren med «mer demokrati» ble et mantra i etterkant av 22. juli. Særlig store var forventningene til de unge. Ungdom har i noe større grad har fått øynene opp for den «trauste» politikken som foregår i partier og valg. Flere av de aller yngste er medlemmer av politiske partier enn tidligere. Flere førstegangsvelgere enn på lenge stemte ved lokalvalget i fjor. Et høyt antall unge ble valgt inn i kommunestyrene. Unge, dyktige politiske profiler har trådt frem i offentligheten. Ungdom har dermed blitt mer synlige i den politiske offentligheten. På sikt kan dette styrke ungdoms identifikasjon med sentrale demokratiske institusjoner.

Samtidig har ikke oppslutningen om andre typer organisasjoner eller den politiske interessen blitt styrket. Viljen til å stemme ved valg er tilbake der den var før terroren. På de fleste områder har altså også unges engasjement gått tilbake til normalen. Terroren ser likevel ut til å ha satt mer varige spor blant dem som var i sine mest formative år under terrorangrepene. Unge mener i større grad enn andre at Norge er forandret — både i retning av mer fellesskap og samhold og i retning av mindre trygghet.

Sosial kapital

Sosial kapital - sterke nettverk og høy tillit - er blant faktorene som i størst grad styrker et samfunns evne til å tilpasse seg på en vellykket måte etter en katastrofe. Den sterke sosiale kapitalen i Norge har vært viktig for måten samfunnet har taklet terroren på. Den har vært en viktig ressurs i den spontane mobiliseringen for sosial støtte og samhold. Sterke tillitsstrukturer har medvirket til at en sterk frykt ikke har satt seg i befolkningen.