Debatt

Fiskeriministeren har vært grådig | Espen Ottosen

  • Espen Ottosen
    Espen Ottosen
    Informasjonsleder, Norsk Luthersk Misjonssamband

Jeg har vanskelig for å forstå at fiskeriminister Geir Inge Sivertsens (bildet) grådighet er mindre alvorlig enn stabburet til Åslaug Haga eller manglende åpenhet fra Manuela Ramin-Osmundsen, skriver Espen Ottosen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Hvis Geir-Inge Sivertsen får lov til å fortsette, er det fordi jusen fortrenger moralen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vår nye fiskeriminister har vært grådig og krevd både dobbelt lønn og etterlønn. Hvis han fortsatt har statsministerens tillit, er det fordi jusen fortrenger moralen.

Grådighet er ifølge katolsk teologi en av de syv dødssyndene. Det er lett å forstå hvorfor. Den grådige neglisjerer viktigheten av rettferdighet. I saken om fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) handler rettferdighet om at det skal være sammenheng mellom det man yter og det man får.

Kjernen av kritikken mot fiskeriministeren – for eksempel fra Jan Arild Snoen i Minerva og Elin Ørjasæter i Nettavisen – er det moralske perspektivet.

Espen Ottosen er teolog og filosof. Foto: Trygve Indrelid

Full lønn for to ulike jobber er dypt urettferdig når vedkommende åpenbart ikke jobber for fullt begge steder. Like urettferdig fremstår søknaden om etterlønn. Ordningens intensjon er å sikre lønn til en arbeidstager hvis vedkommende står uten jobb etter avsluttet arbeidsforhold.

Nå vet vi at Sivertsen søkte om etterlønn tre uker etter at han hadde fått ny jobb med millionlønn. Da blir det er umulig å komme forbi at den nye fiskeriministeren er grådig. Kan han da ha tillit?

Ser bort fra det moralske

Også personer i fremtredende stillinger kan gjøre feil. For å få tilbake tilliten er det nødvendig å beklage og å rette opp. I dette tilfelle mangler en reell beklagelse. Sivertsen har så langt forholdt seg utelukkende juridisk og formalistisk til sin opptreden. Han hverken innrømmer eller beklager grådighet. Det burde han ha gjort.

Dette er dessverre en typisk håndtering fra en maktperson.

Det eneste Sivertsen har villet svare på, handler om hvorvidt formelle regler – eller norsk lov – er brutt. Han har grundig beklaget at etterlønnen han fikk utbetalt som avtroppende ordfører, ikke ble avkortet, som kommuneloven sier, mot lønnen som statssekretær. Men dessverre velger Sivertsen konsekvent å se bort fra de moralske aspektene ved sin opptreden.

Les også

Fiskeriministeren fikk også lønn av fylkeskommunen – ber om få betale tilbake penger

Går på tilliten løs

Fredag 21. februar fikk han en rekke spørsmål i NRKs debattprogram Dagsnytt Atten om hvorvidt han fortjente dobbel lønn og etterlønn. Hver eneste gang neglisjerte han spørsmålet. I mandagens Politisk kvarter i NRK radio var han heller ikke interessert i å begrunne rimeligheten i at en folkevalgt får dobbel lønn for to fulle stillinger.

Jeg forstår problemet. Grådighet kan ikke forsvares, bare beklages.

Fiskeriministeren i Dagsnytt Atten 21. februar. Foto: NRK

I det private næringsliv vrimler det av eksempler på at toppledere får rause etterlønnsavtaler eller urimelig store bonuser. Iblant er grådigheten åpenbar. Men Sivertsens grådighet er annerledes.

For det første trenger han, som statsråd, tillit fra det offentlige Norge. For det andre har hans grådighet ikke bare rammet et privateid selskap. Det er en kommune som har brukt offentlige midler på å betale full lønn for en ordfører som jobbet fullt som statssekretær. Samme kommune betalte ut etterlønn. Når en folkevalgt forsøker å få fatt i mer penger enn rimelig er, går det på tilliten løs.

Full lønn uten full innsats

I et så gjennomregulert samfunn som det norske, kan jusen lett fortrenge moralen. Det gjelder ikke minst når temaet er penger. Hovedspørsmålet blir: Hva har jeg krav på? Spørsmålet om hva det er rimelig å motta, blir oversett.

Det har vi dessverre også sett i det siste når folkevalgte kombinerer private gjøremål med et offisielt ærend og frimodig fyller ut store reiseregninger.
Sivertsen har åpenbart ment – i det minste før Dagbladet begynte å stille krevende spørsmål – at han har hatt krav på både dobbelt lønn og etterlønn.

Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) mottok lønn som fylkestingspolitiker samtidig som han fikk ordfører- og statssekretær- og senere statsrådslønn. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Sivertsen innrømmer at det ble gjort feil da etterlønnen ikke ble avkortet. Derimot har han forsøkt å forsvare den doble lønnen. Det er typisk når moralen underordnes jusen.

Da Dagsnytt Atten spurte om det ikke var umulig å jobbe daglig syv og en halv time både som ordfører og som statssekretær, svarte han at lønnen ikke var ment å stå i forhold til timebruk. En slik forklaring overser det moralske aspektet: Sivertsen mottok full lønn uten å være i stand til å yte full innsats i begge arbeidsforholdene.

Les også

Solberg om sin fiskeriminister: «Han er hjemme og rydder opp»

Alvorlighetsgrad og årsak til avgang

Flere statsråder har de siste årene måttet forlate sine stillinger. Stort sett har to forhold vært avgjørende: Enten har statsrådene forholdt seg skjødesløst til norsk lov eller så har de feilinformert det norske folk og/eller statsministeren.

Jeg har vanskelig for å forstå at Sivertsens grådighet er mindre alvorlig enn stabburet til Åslaug Haga eller manglende åpenhet fra Manuela Ramin-Osmundsen. Førstnevnte gikk av både som statsråd og som leder for Senterpartiet i forbindelse med en ulovlig oppført brygge og regelbrudd ved utleie av et stabbur. Sistnevnte gikk av som barne- og likestillingsminister etter kritikk av omstendighetene rundt ansettelsen av nytt barneombud.

Hvis Sivertsen får lov å fortsette, er den beste forklaringen at jusen overkjører moralen. Det er problematisk siden tilliten en statsråd trenger, har et moralsk aspekt. Grådigheten som Sivertsen har fremvist, gir ingen grunn for tillit.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Geir-Inge Sivertsen
  2. Lønn

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Dagbladet: Fiskeriministeren fikk dobbel lønn og feilinformerte kommunestyret

  2. POLITIKK

    Fiskeriministeren fikk ordføreretterlønn mens han var statssekretær - kan være brudd på loven

  3. POLITIKK

    Presset øker mot fiskeriministeren i lønnssaken

  4. KOMMENTAR

    Etterlønn skal være et sikkerhetsnett, ikke en avslutningsbonus. Skjønner fiskeriministeren forskjellen?

  5. POLITIKK

    Krever at fiskeriministerens regelstridige etterlønn får konsekvenser

  6. POLITIKK

    Fiskeriministeren kreves 120.000 for regelstridig etterlønn. Fikk også styrehonorar etter at han gikk inn i regjeringen.