Debatt

Samfunnsfaget i lærerutdanningene er hvitt og norsk. Avkoloniser pensum nå! | Ketil Fred Hansen

  • Ketil Fred Hansen
    Professor i samfunnsfag, Universitetet i Stavanger

To av utdanningene har bare pensum skrevet av nordmenn, på norsk, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto fra en lesesal. Frank May / picture alliance

Jeg har gjennomgått 30.000 sider pensum i samfunnsfag ved ni av lærerutdanningene i Norge. 78 av disse sidene er skrevet av forskere fra det globale sør.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Som en reaksjon på debatten om avkolonisering av akademia som raste i Norge sommeren 2018, lanserte Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) forrige uke et inspirasjonshefte om hvordan det kan gjøres.

Blant annet skriver de at en måte å utfordre det eurosentriske perspektivet i utdanningene på er å «hente inn tekster som er produsert andre steder [enn i Europa]».

Les også

Moderne vitenskap utviklet seg samtidig med slavehandel og utnyttelse. Det er på tide å dekolonisere akademia. | Ida Roland Birkvad og Cindy Horst

Må skjerpe oss

Jeg har gjennomgått 30.000 sider pensum i samfunnsfag ved ni av lærerutdanningene i Norge. 78 av disse sidene er skrevet av forskere fra det globale sør.

I den nye læreplanen for samfunnsfaget heter det blant annet at «Elevane skal kunne undre seg over, reflektere omkring og vurdere korleis kunnskap om samfunnet før og no blir til.» Dessuten at «elevane få høve til å utforske sin eigen identitet, lokalsamfunnet dei lever i, og nasjonale og globale problemstillingar.»

For at dette skal kunne bli en realitet må vi som lager pensum på samfunnsfagene i Norge virkelig skjerpe oss. Tiden er inne for å avkolonisere samfunnsfaget ved lærerutdanningene før de nye læreplanene trer i kraft i august!

Forfattere fra det globale sør?

Min undersøkelse, ennå ikke publisert, omfatter 540 studiepoeng i samfunnsfag ved ni lærerutdanninger som skal utdanne fremtidens lærere for 5.–10. klasse.

Jeg har sett på hvilken nasjonalitet de som skriver pensum, har og hvor de er født og oppvokst. Jeg ville finne ut hvor stor andel av pensum som var skrevet av forfattere fra det globale sør.

Det globale sør er ikke presist definert noe sted. I de aller fleste klassifiseringer brukes imidlertid en blanding av økonomiske, kulturelle og institusjonelle forhold for å plassere et land i det globale sør eller nord.

Det globale nord er de relativt rike og moderne (det vil si vestlige) landene med relativt godt fungerende statsinstitusjoner, mens det globale sør refererer til økonomisk fattigere land hvor ulikhetene mellom folk internt ofte er store og hvor statsinstitusjonene ofte er svake.

Les også

Advarsel! Avkolonisering! | Atle Fretheim

Det er selvsagt ikke sikkert at forfattere født og oppvokst i det globale sør har synspunkter og vinklinger som skiller seg nevneverdig fra deres kollegers fra det globale nord. Mange av de flinkeste velger bedre betalte og friere professorater i det globale nord. Likevel er de i min undersøkelse kategorisert som tilhørende det globale sør.

På samme måte kan jo norske pensumforfattere formidle et kritisk blikk på maktstrukturer og kunnskapsproduksjon og argumentere mot et eurosentrisk kunnskapsparadigme. Disse er likevel tatt med i gruppen av det globale nord. Dette er ikke en perfekt måte å karakterisere pensum på, men kan likevel gi en pekepinn på hvordan samfunnsfaget i lærerutdanningene ser på verden.

Pensum skrevet av nordmenn

Aksepterer vi denne måten å kategorisere pensumforfattere på, har kun to av de ni lærerutdanningene jeg har sett på, en eller flere pensumforfattere fra det globale sør.

Ser vi på mangfoldet av pensumforfattere utenfor det globale sør er det heller ikke noe å skryte av. To av utdanningene har bare pensum skrevet av nordmenn, på norsk. Av de syv utdanningene som inkluderer engelskspråklig pensum, er det tilsammen bare tre artikler som er skrevet av forfattere med opphav utenfor Storbritannia og USA. En fransk, en serbisk og en spansk akademiker er representert med en kort artikkel hver.

Av de ca. 30.000 sidene pensum jeg har gjennomgått, er 78 sider skrevet av akademikere fra det globale sør og 75 sider skrevet av forskere fra det globale nord utenfor den anglosaksiske verden.

Et signal

Når pensum på samfunnsfag nesten utelukkende er skrevet av akademikere fra Norge med noen få innsmett fra USA og England, signaliserer det at det er her i Vesten at den beste, den viktigste, den sanneste, den mest relevante kunnskapen blir produsert.

«Gjennom arbeid med samfunnsfag skal elevane tenkje kritisk, ta ulike perspektiv, handtere meiningsbryting og vise aktivt medborgarskap», heter det i den nye læreplanen. Hvordan skal vi lære elevene dette når vi som underviser på faget, ikke er i stand til å ta inn pensum med perspektiver utenfor vår egen vestlige verden?


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Samfunnsdebatt
  2. Lærere
  3. Utdanning

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 16. april

  2. NORGE

    Moren til Maxmilian (6) skjønte tidlig at sønnen var spesiell. Da han tok en evnetest, falt brikkene på plass.

  3. VERDEN

    Langt skjegg? For mange barn? Mer skal ikke til for å bli internert av kinesiske myndigheter.

  4. BOLIG

    Fire stoler, fire historier: – Stolen er selve kongen blant interiørobjekter

  5. KRONIKK

    Vi forsvarer den ekte sannheten om krigen

  6. A-MAGASINET

    Espen Rostrup Nakstad vet mer om å stå i kriser enn de fleste. Én av dem er å miste en tvillingbror.