Hva feiler Justin Bieber? | Iver Mysterud

  • Iver Mysterud
Justin Bieber meldte selv på Instagram at han lider av kronisk kyssesyke og er smittet av den flåttbårne sykdommen lyme borreliose. Snart lanserer han en dokumentarserie om egen helse og musikk.

Kronisk syke etter flåttbitt står i en faglig skuddlinje.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Artist Justin Biebers utsagn om egen sykdom har utløst en debatt om hva som faktisk feiler ham og andre kronisk syke i kjølvannet av flåttbitt.

Disse pasientene står i skuddlinjen mellom to faglige grupperinger og syn.

Dette er imidlertid ikke en debatt mellom de «gode» og de «onde» eller mellom fagfolk med og uten faglig tyngde eller erfaring. Dette er en debatt mellom to konkurrerende syn på eller hypoteser om hva som dypest sett feiler de som er kronisk syke etter flåttbitt.

Det er leger på begge sider i debatten, i tillegg til en rekke andre fagfolk. For å skyve eventuell tvil til side: Begge grupperinger vil pasientenes beste. Av respekt for pasientene bør debatten være så saklig som mulig. Negativ retorikk kan gjøre pasientenes situasjon enda vanskeligere.

Les også

Viten: Sangfugler sprer de farligste Borrelia-bakteriene

To faglige syn

Helsemyndighetene inntar den første posisjonen. Borreliainfeksjon er primært en sykdom der det kun trengs kortvarig behandling med antibiotika. Langvarig sykdom skyldes ikke vedvarende infeksjon, men andre årsaker. Det advares mot langvarig antibiotikabehandling.

Fagfolk som inntar den andre posisjonen, er enig i at kortvarig behandling hjelper mange pasienter, men mener borreliainfeksjoner i mange tilfeller kan trenge langvarig behandling. Hvis ikke slike tiltak settes inn, kan tilstanden gå over i en kronisk borreliainfeksjon. De kronisk syke etter flåttbitt lider derfor av en borreliainfeksjon som er behandlet for kort eller mangelfullt.

For å komme videre bør debatten fokusere på vitenskapelig dokumentasjon og klinisk erfaring.

Hva feiler det disse pasientene, hvilken type behandling fungerer, hvorfor er behandling av en del personer så krevende og hva sier dette om de underliggende sykdomsmekanismene i kroppen? Her bør all dokumentasjon og erfaring ses samlet. Det forutsetter samarbeid mellom representanter for de to synene. Først da vil hele forskersamfunnet kunne bli enig – til pasientenes beste.

Les også

Diagnosenes makt: Skiller mellom dem som får, og dem som ikke får

Pasientenes beste

Om de to faglige synene er uforenlige eller ikke, er ikke avklart. Det kan for eksempel tenkes at pasientene bærer på en infeksjon som også påvirker immunsystemet på måter vi ikke har oversikt over i dag. Det kan også tenkes å eksistere ulike undergrupper av pasienter som har ulike sykdomsårsaker. Forskning og klinisk erfaring må til for å avklare slike problemstillinger.

Uansett bør denne debatten føres på «sivilisert vis», uten å rakke ned på motparten eller trekke motpartens intensjon i tvil.

Begge grupper ønsker pasientenes beste, men de er pr. i dag uenige om hva som feiler dem og hvordan de best bør behandles. Det er heller ingen enighet om hvordan den faglige veien videre bør gå.

Les også

Flåttekspert: Diagnostisering og behandling er ukomplisert

Som i all annen medisinsk forskning og debatt, er det uansett viktig å få fagfolkenes økonomiske og andre interessekonflikter på banen og sørge for at uavhengige forskere både blir hørt og får forskningsmidler.

Når partene kan møte hverandre med respekt og kunnskap, kan både Justin Bieber og andre som er langtidssyke i kjølvannet av flåttbitt, på sikt både få bedre diagnose og behandling.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter