Debatt

Journalistikken under #metoo var ikke plettfri | Kristin Skare Orgeret og Anja Sletteland

  • Kristin Skare Orgeret
    professor, Institutt for Journalistikk og Mediefag, OsloMet
  • Anja Sletteland
    førstelektor i retorikk ved Universitetet i Oslo

Førstelektor Anja Sletteland og professor Kristin Skare Orgeret presenterer boka «Giskesaken og hvordan vi får #metoo tilbake på sporet» på en pressekonferanse 25. ferbuar. Ole Berg-Rusten /NTB scanpix

Den korte delen «Anonyme kilder og pressens arbeid med #metoo» i Kildeutvalgets rapport er problematisk.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kildeutvalget har ikke vært opptatt av metoo, skriver journalist og medlem av Norsk Presseforbunds kildeutvalg, Anki Gerhardsen, i Aftenposten.

Utvalget ble oppnevnt for å se på kildebruk i et presseetisk perspektiv etter Bar Vulkan-saken, og har spurt alle de intervjuet om lærdommer fra VGs håndtering av Bar Vulkan-videoen. De fleste pressefolk så relevansen av en av de største debattene om presseetikk noensinne for diskusjonene om kildebruk.

Som vi skriver i boken Giskesaken, virker utvalgets rapport grundig. Men den korte delen «Anonyme kilder og pressens arbeid med #metoo» (7.4), er problematisk. Siden den er utgangspunkt for forslag til tillegg til punkt 3.1 av Vær varsom-plakaten, finner vi det betimelig å kritisere den.

Enerådende fortelling

Vår analyse av #metoo viser at mediene i all hovedsak tok ansvar. Grundige diskusjoner om anonymisering og navngivning fant sted i redaksjonene. Dilemmaene var store, flere sa at arbeidet ga en oppfriskning i presseetikk. Samtidig var ikke journalistikken under #metoo plettfri.

VG gjorde en stygg feil i å presse en uerfaren kilde. Saken fikk stort fokus i mediene, mens råkjøret mot varslerne for å få dem til å stå frem eller underminere dem knapt fikk oppmerksomhet.

Kildeutvalgets leder Sven Egil Omdal la frem rapporten om medienes kildebruk på Litteraturhuset i Oslo. Kildeutvalget er nedsatt av Norsk Presseforbund. Utvalget har i tillegg til Omdal bestått av Eva Sannum, Anki Gerhardsen og Simen Sætre. Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Samtlige kilder i Kildeutvalgets rapport legger vekt på at mediedekningen av #metoo har vært slett. Det skilles ikke mellom anonyme kilder og anonymiserte kilder – et helt sentralt skille i varslingssaker. Vi kritiserer at et sitat fra Nettavisens Farid Ighoubah om at «støttespillerne til Hadia Tajik gjemmer seg ved å være anonyme kilder», står uimotsagt.

Vår gjennomgang viser at det ikke stemmer at de mange anonyme kildene hadde en klar slagside mot Giske. Arbeiderpartiet «lakk som en sil» i denne perioden, og lekkasjene kom fra alle hold. Utvalgets #metoo-del avsluttes med innspill fra Trond Giske og Haddy Njie, og lar fortellingen om at Giske er utsatt for maktspill være enerådende.

Vanskeligere å varsle

I vår gjennomgang fant vi tre ulike tenkemåter om presseetikk og anonyme kilder. Særlig vil perspektivet som advarer mot at pressen skal publisere usanne påstander som del av et maktspill (heksejakt-perspektivet), stå i kontrast til det som legger vekt på varsleres rettigheter (kamp mot strukturell sexisme).

Forskjellen er hva man ser som største trussel: Å publisere urettmessige anklager eller mangel på beskyttelse av sårbare kilder. Begge disse perspektivene er legitime og begge kan begrunnes ut fra presseetikken.

Les også

Kronikk av Orgeret og Arnesen: Hvordan dekket norske medier #metoo? Det har vi undersøkt.

En endring i VVP som gir det første dilemmaet forrang kan imidlertid resultere i at det blir vanskeligere å varsle. Vi synes Khronos redaktør Tove Lies forslag om å legge til en nyansering i forslag til punkt 3.1 er fruktbart: «Personkarakteristikker og udokumenterbare påstander bør som hovedregel ikke fremsettes anonymt.»

I arbeidet med boken Giskesaken har vi vært forberedt på motstand og at noen kunne ønske å diskreditere funnene våre. Derfor har vi skrevet et kapittel om vår vitenskapelige metodebruk. Om Anki Gerhardsen leser det, vil hun få svar på spørsmålet hun stiller om hva vi legger i «forskningsbasert».

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Metoo
  2. Presseetikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Boken «Giske-saken og hvordan vi får #metoo tilbake på sporet» fordreier Kildeutvalgets arbeid

  2. KRONIKK

    Mediene snakker helst om presseetikk med seg selv. Jeg savner publikums perspektiv.

  3. KOMMENTAR

    Presseetikken er god nok, praksis må skjerpes

  4. DEBATT

    Anonyme personkarakteristikker og påstander det er umulig å bevise, bør ikke få komme på trykk

  5. DEBATT

    Vær varsom-plakaten trenger klargjøring

  6. KULTUR

    Matilda Gustavsson avslørte en overgrepssak fra toppen av det svenske kulturlivet, men er sterkt kritisk til #metoo-journalistikken