Debatt

Utlendingssaker og Nav-skandalen: Juksemakere skal tas. Men perspektivet farger skjønnsutøvelsen. | Trygve Tveter

  • Trygve Tveter
    Trygve Tveter
    advokat

Mahsa Aghabararian ammet fortsatt sin 6 måneder gamle datter da UDI mente at det ikke ville være «en uvanlig stor belastning» for barnet om moren måtte reise. Vedtaket er nå omgjort. Foto: Tomm W. Christiansen

Byråkrater med negative holdninger til utlendinger kan være de samme som skal utøve skjønn i enkeltsaker.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Utlendingsdirektoratet (UDI) har etter medieomtaler i Aftenposten omgjort flere egne vedtak i klageomgangen. I kjølvannet av dette har både Aftenpostens egen kommentator, Andreas Slettholm, og styreleder i NOAS, Kai Eide, stilt følgende hovedspørsmål: Hvor store er mørketallene?

Saksbehandling av utlendingssaker består ofte i vurderinger av skjønnskriterier som eksempelvis sterke menneskelige hensyn, sterke rimelighetsgrunner, hensyn til barnas beste, langvarig tilknytning til Norge og forholdsmessighetsvurderinger i utvisningssaker.

Utfallet av mange enkeltsaker er i dag i Norge dessverre overlatt i for stor grad til tilfeldigheter og feilvurderinger.

Trygve Tveter. Foto: Advokatfirmaet Tveter og Kjølfjell

Negative holdninger

Forvaltningen selv kan eller vil aldri kunne besvare spørsmålet om hvor mange saker utenfor medienes søkelys er gjenstand for feil. Hvem er da i posisjon til å si noe fornuftig om dette?

Jeg tror de som har best forutsetninger for å si noe fornuftig, er de advokatkontorer som over tid har forholdt seg til samtlige ulike utlendingssaker i stort antall. Jeg kan bare svare for meg selv, men vil peke på noen av de forhold som forklarer at antallet tilsvarende feilsaker er stort – dessverre (og merk dette vil aldri bli bekreftet av noen myndighet).

I dagens forvaltningssystem med Utlendingsnemnda (UNE) som klageinstans, har politikerne i realiteten satt seg på sidelinjen. Utøvelse av regelverk og skjønn er overlatt byråkrater som ofte over tid utvikler negative holdninger til utlendinger fordi de opplever å ha blitt forsøkt lurt som ledd i saksbehandlingen.

For UDIs del kan dette også forklares meget vel med at enkeltsaker i betydelig grad behandles bare i ett ledd – gjerne av uerfarne saksbehandlere. Dette sier mye om hvor lett feil kan oppstå.

«Tøffhetskultur»

Min erfaring er at det i politiet, UDI og UNE er tendenser til at det regelmessig utvikler seg det jeg vil kalle tøffhetskulturer.

Mindre fagenheter kan være dominert av saksbehandlere eller mellomledere som er i for stor grad er opptatt av «juksemakere» og mister perspektivet. Det er enighet om at juksemakere skal tas, men dette perspektivet synes å farge i for stor grad den øvrige skjønnsutøvelsen.

UDI-sjef Frode Forfang. Foto: Dan P. Neegaard

Hvis toppledelsen i disse etatene i mer eller mindre grad kun er opphengt av å administrere og ikke har nærhet til faglige spørsmål, vil veien være kort til enda flere feilaktige vedtak.

Les også

UDI er opptatt av kvalitet, men feil kan skje, skriver Frode Forfang

Liten evne og vilje

Innen andre samfunnsområder har vi i Norge utviklet et sterkt organisasjonsliv. Ikke på dette samfunnsområdet.

Når det gjelder asyl- og flyvningssaker, har NOAS en slik samlende funksjon, men når det gjelder alle andre saksfelt som for eksempel familiegjenforeningssaker, besøksvisumsaker, identitetstvilsaker, statsborgerskapssaker og utvisningssaker, har vi i Norge ikke et frittstående organ som kan motta henvendelser eller være pådriver/kritiker overfor myndighetene.

Til tross for klagemulighet, Sivilombudsmannen og domstolskontroll har utlendingsforvaltningen liten evne og vilje til å stoppe opp og vurdere egen skjønnsutøvelse. Dette øker risikoen for at feil begås.

Graverende svikt

Nav-skandalen har gitt oss en påminnelse om at forvaltningens grad av selvransakelse og selverkjennelse er liten. Skandalen har også vist domstolenes tidvis manglende evne til kritisk overprøving av forvaltningens avgjørelser.

Når man oppdager så graverende svikt i skjønnsutøvelsen som i de enkeltsakene Aftenposten har omtalt, viser det at det er et stort behov for bevissthet rundt at feil kan oppstå.

Min opplevelse er at påviste begåtte feil ikke medfører de nødvendige endringer. Dette er helt nødvendig for å styrke rettssikkerheten på dette viktige samfunnsfeltet.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Rettssikkerhet
  2. Utlendingsdirektoratet
  3. Trygdeskandalen
  4. Nav

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    På innsiden av Oljefondet: Slik er det å jobbe for Norges pengebinge

  2. DEBATT

    Aftenposten burde tydeligere forsvare Assange

  3. DEBATT

    Debattinnlegg av Tonje Brenna og Jørgen Vik: Trengs det et universitet på Romerike?

  4. DEBATT

    Det foregår altså en «kamp om naturressurser» i Arktis. Hvilken «kamp», og hvilke «naturressurser»?

  5. DEBATT

    En lengre morspermisjon vil bidra til bedre mor-barn-helse og redusere klimaavtrykket

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 24. januar