Debatt

En ny tros- og livssynspolitikk for Oslo | Trond Bakkevig, Tros- og livssynsutvalget

  • Trond Bakkevig
    Leder, Tros- og livssynsutvalget

Trond Bakkevig har ledet Tros- og livssynsutvalget, som torsdag legger frem sine anbefalinger i rapporten «Tro det eller ei. Fremtidens tros- og livssynspolitikk i Oslo». Martin Slottemo Lyngstad

Utvalg foreslår at Deichmans hovedbibliotek blir storstue for tros- og livssynsmangfold, og at skolegudstjenester legges til etter skoletid.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Innlegget er undertegnet av Trond Bakkevig, utvalgets leder, Ingrid Rosendorf Joys, nestleder, Djamel Selhi, Trond Enger, Sumeet Singh Patpatia, Ingvill Thorson Plesner, Omar Syed Gilani og Lene Mürer

20 filmsnutter med religiøse ledere som oppfordrer folk til å følge
myndighetenes råd i møte med koronaviruset: Det var resultatet av et samarbeid
mellom det offentlige og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Tjue
filmsnutter på tjue forskjellige språk. De ble allerede før påske lagt ut på
Facebook, Youtube og tros- og livssynssamfunnenes egne nettsider.

Seertallene viser at tusenvis av folk med litauisk, somalisk, urdu, tamilsk, panjabi,
vietnamesisk, polsk og annen språkbakgrunn, så disse filmsnuttene. Gjennom dette
nettverket fikk kommunen også forbindelse til tusenvis av Oslo-borgere. En akutt
krise som krever forsterket beredskap, viste nytten av kontakt og samspill mellom
kommunen og stedets tros- og livssynssamfunn.

Tilfeldigvis var det sammenfall mellom byens og statens tiltak for å møte koronakrisen, og avslutningen på arbeidet med en utredning byrådet hadde bestilt.

Det skulle vurdere kommunens nåværende tros- og livssynspolitikk og fremme forslag som kunne bidra til en helhetlig politikk på feltet. Utvalget foreslår i rapporten Tro det eller ei. Fremtidens tros- og livssynspolitikk i Oslo blant annet at det gamle Deichman på Hammersborg, blir byens storstue og symbol på en helhetlig tros- og livssynspolitikk:

Stedet som viser at mangfold, seremonier og dialogarbeid, bidrar til å gjøre Oslo til en by hvor det er godt å vokse opp, bo, arbeide og bli gammel.

Les også

Jeg er en Jesus-influenser | Martin Hansen

Statistikk forteller ikke alt

Byens innbyggere tilhører over 700 tros- og livssynssamfunn. Den gruppen som
vokser raskest, tilhører ikke noen av disse. Den er i underkant av 30 prosent av byens
befolkning. På landsbasis er den ca. 17 prosent. Den norske kirke blir prosentvis en
mindre del av befolkningen, ca. 49 prosent. De som tilhører andre kristne kirkesamfunn
eller islam, er omtrent like mange, henholdsvis 8 og 9 prosent. Humanetikere og andre
livssynssamfunn utgjør ca. 3 prosent av befolkningen.

Statistikk forteller ikke alt. Det gjør heller ikke spørreundersøkelser. Utvalget ba om en undersøkelse. Den forteller at ca. 35 prosent identifiserer seg med kristendommen, rundt 30 prosent regner seg som ateister eller humanister, men bare 3 prosent identifiserer seg med islam. Tallene er vektet, men vi vet at det siste er feil. Likevel er Oslo landets mest mangfoldige by. Kommunens målsetting er å være en livssynsåpen by. Utvalget erfarte at ulike kommunale instanser ikke har en samordnet og konsekvent praksis med tanke på
tro og livssyn.

Forskjellsbehandling

Tros- og livssynssamfunn blir behandlet ulikt. Søknader om tilskudd ble avvist fordi de kom fra en religiøs gruppering. Tros- og livssynssamfunn finner ikke egnede lokaler for sin virksomhet. De møter mistenksomhet når de vil kjøpe, og uforståelige hindringer ved søknader om bruksendring av gamle lokaler. Kristne migrantmenigheter har ikke råd til å betale den leie Kirkelig fellesråd ber om, fordi fellesrådet mener tilskuddet fra kommunen er for lavt.

Men vi hørte også gode fortellinger om hva tros- og livssynssamfunnene bidrar med i sine lokalmiljøer. Og vi hørte historiene om hvordan menigheter av ulike religiøse avskygninger kan være gode landingsplasser for integrasjon i det norske samfunn.
Kommunen har ikke, og skal ikke ha, en religion eller et livssyn. Den skal tjene alle
byens innbyggere. Utvalget tolker bystyrets vedtak om at Oslo skal være en
livssynsåpen by, slik at den skal ha en aktiv, støttende tros- og livssynspolitikk.

Det betyr:

  • Praktisering og synliggjøring av egen tro og eget livssyn er en rettighet og
    en ønsket og synlig del av samfunnslivet.
  • Kommunen skal likebehandle alle. Det gjelder den enkelte innbygger og alle
    tros- og livssynssamfunn.
  • Alle tros- og livssynssamfunn inviteres til å bidra slik at Oslo blir en by hvor
    det er godt og trygt å vokse opp, bo og arbeide og bli gammel.
Les også

Arbeiderpartiet vil ta statsstøtten fra små trossamfunn

Dagligdagse problemstillinger

Kommunen skal ikke levere tjenester når det gjelder tro eller livssyn. Slike tjenester
må komme fra dem som kan yte slike, de organiserte tros- og livssynssamfunn.
Disse kan også bistå dem som ikke er medlem noe sted – om det er ønsket.

Men kommunen møter religion- og livssynsproblematikk i nesten alle sine etater:

  • Bør Utdanningsetaten involvere seg om et barn møter med turban, kippa eller
    hijab på skolen?
  • Hvordan skal Eiendoms- og byfornyelsesetaten bistå en buddhistisk
    menighet som ønsker å kjøpe en kommunalt eid tomt for å bygge et tempel?
  • Hva svarer Sykehjemsetaten når en beboer som vil be, vendt mot
    Kiblaen/Mekka, først må vaske seg og er dårlig til beins?
  • Skal bydelsadministrasjonen yte tilskudd til en kristen eller en muslimsk
    ungdomsklubb som vil holde åpent natt til lørdag og søndag, for å gi unge
    med flere identiteter et alternativ til gaten?
  • Skal Barne- og familieetaten plassere et barn i fosterhjem uavhengig av
    hvilken religion eller livssyn barnet og det eventuelle fosterhjemmet tilhører?

I løpet av det året vi har jobbet med disse spørsmålene, har noen ting blitt klart for
oss: Kommunen har en vei å gå før den i praksis skjønner og viser at innbyggernes tro
og livssyn har betydning med tanke på innretningen på kommunale tjenester. Svært
mange av tjenestestedene er ikke oppmerksom på og opptatt av det. Den har også
en vei å gå før likebehandling og innbyggernes rettigheter er ivaretatt.

Kommunen må sørge for økt mangfoldskompetanse hos sine ansatte og bli langt flinkere til å samarbeide med hele tros- og livssynsmangfoldet i byen. Litt for ofte blir tros- og livssynssamfunn ensbetydende med Den norske kirke. Under halvparten av innbyggerne tilhører Den norske kirke. Stadig flere tilhører andre tros- og livssynssamfunn eller har ikke noe medlemskap. Oslo må ta mangfoldet på alvor.

Våre anbefalinger

Kommunens tros- og livssynspolitikk må være helhetlig og fremme likebehandling.
Tros- og livssynspolitikk må erkjenne at tro og livssyn spiller en rolle for enkeltmennesker og kan bidra til å bygge gode lokalsamfunn og et godt storsamfunn. Tros- og livssynspolitikk må aktivt fremme samarbeid og tilrettelegging.

Dette er noen av våre anbefalinger:

  • Bidra til en bedre dialog og samarbeid mellom kommunen, innbyggere og
    tros- og livssynssamfunnene fra sentralt hold, lokalt hold og fra
    virksomhetene.
  • Styrk mulighetene for besøk på sykehjemmene fra representanter fra
    mangfoldet av tros- og livssynssamfunn.
  • Gi tros- og livssynssamfunn større anledning til å bruke kommunens lokaler
    og utearealer til sin aktivitet.
  • Gudstjenester som skolene inviteres til, bør legges til etter skoletid.
  • Ansett en tros- og livssynskoordinator som kan veilede og gi informasjon til
    innbyggere og tros- og livssynssamfunnene.
  • Gjør det gamle hovedbiblioteket på Hammersborg til byens storstue for tros-
    og livssynsmangfold, seremonier og dialogarbeid.
Les også

Portrettintervju med Trond Bakevig fra 2013: Smuglet for å frigjøre Sør-Afrika

Les også

Harald Stanghelle: Når Gud skifter mening

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Livssyn
  2. Religion
  3. Oslo kommune

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Utvalg ber Oslo fjerne religiøse ritualer fra skolen og bruke gamle Deichman som livssynshus

  2. OSLOBY

    Bibliotek til salgs: Pris: 58 millioner

  3. OSLOBY

    Mandag går budfristen for gamle Deichman ut. Christian Ringnes er blant de interesserte.

  4. OSLOBY

    Minst 13 aktører i budkrig om gamle Deichman

  5. NORGE

    Ny rapport avslører store forskjeller i tilbud til eldre

  6. OSLOBY

    Disse tallene viser hvor populære barneskolene i Oslo er.– Jeg tror rykte fanger foreldre mer enn det burde