Debatt

Straff for rusbruk mangler en solid begrunnelse | Johansen, Sinding Aasen, Tveit og Michalsen

  • Kenneth Arctander Johansen
  • Henriette Sinding Aasen
  • Anne Helene Fraas Tveit
  • Mona Michalsen

Formålet med samtalen er å komme i dialog, noe sanksjonstrusler ikke fremmer, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto. Shutterstock

Straff for rusbruk er et tilsiktet onde fra samfunnets side, har betydelige menneskelige omkostninger og har i beste fall en høyst usikker og begrenset nytteeffekt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Anne Line Bretteville-Jensen og Jørgen G. Bramness kritiserer Rusreformutvalgets NOU «Rusreform – fra straff til hjelp». De kan ikke utelukke at avkriminalisering kan føre til mer rusbruk og anbefaler økte ressurser til forebygging, skadereduksjon og rusbehandling.

Les også

Øker narkotikabruken som følge av rusreformen? | Jørgen G. Bramness og Anne Line Bretteville-Jensen

Vi er enige i at tiltaksapparatet bør styrkes.

Vi trenger lavere terskel til all behandling, inkludert ettervern. Rusbehandling forebygger kriminalitet og bør styrkes i kriminalomsorgen. Tiltak som forhindrer at barn vokser opp med vold, er den viktigste tidlige innsats vi kan gjøre for å minske rus og psykiske lidelser.

Men vi må imøtegå fremstillingen av forslagene våre.

Forskerne forvirrer

For det er ikke riktig at dersom man blir tatt av politiet for å inneha mindre mengder illegale rusmidler, så oppfordres man til et møte i kommunen. Personen får et påbudt oppmøte for fraråding og informasjon hos en tverrfaglig enhet. Er personen under atten år, involveres foreldrene.

Vi utredet et overtredelsesgebyr for ikke å møte til en slik samtale (kapittel 7), men anbefalte det ikke. Formålet med samtalen er å komme i dialog, noe sanksjonstrusler ikke fremmer.

Forskerne forvirrer når de beskriver vårt forslag som mer liberalt enn land som har legalisert cannabis siden disse ikke har avkriminalisert andre rusmidler. I et forsvar av en restriktiv politikk, baserer de seg dessuten på data som indikerer økt bruk etter legalisering av cannabis i USA.

Videre hevder de at vår utredning bygger på et sentralt premiss om at rusbruken ikke vil øke som følge av avkriminaliseringen, for så å spørre om vi kan være sikre på dette.

Vi kjenner oss ikke igjen i dette premisset. På bakgrunn av gjennomgangen av forskningslitteraturen på området har vi påpekt at det ikke finnes empirisk belegg for å hevde at straff reduserer bruk, eller at fravær av straff fører til økt bruk.

Som forskerne skriver, er det mange faktorer som samtidig påvirker rusmiddelbruk, og det er vanskelig, rent vitenskapelig, å påvise eller motbevise sammenhenger mellom politikk og bruk.

Les også

Vil bruken av narkotika øke som følge av rusreformen? | Willy Pedersen og Ole Røgeberg

Straffens negative virkninger

NOU-en er informert av blant annet den forskningen Bretteville-Jensen og Bramness bygger på, men utvalget var tverrfaglig sammensatt, også med menneskeretts- og strafferettsjurister, fordi god politikk finnes i krysningspunktet mellom etikk, jus og annen kunnskap. Spørsmålet om avkriminalisering lar seg ikke besvare av empirisk forskning alene.

Bretteville-Jensen og Bramness er ensidig opptatt av at effekten av avkriminalisering ikke lar seg bevise, uten å ta inn over seg straffens negative virkninger.

Straff for rusbruk er et tilsiktet onde fra samfunnets side, har betydelige menneskelige omkostninger og har i beste fall en høyst usikker og begrenset nytteeffekt.

Utvalget mener at når man ikke kan vise at straff utvilsomt reduserer uønsket bruk, er det i seg selv et avgjørende argument for å slutte med straff.

Muligens har Bramness og Bretteville-Jensen landet på den samme konklusjonen – de ønsker reformen velkommen og ber bare om mer penger til forebygging, behandling og skadereduksjon, men det burde ha kommet tydeligere frem i kronikken deres.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Rusbehandling
  2. Politikk
  3. Forskning

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Begrunnelsen for å straffe narkotikabruk mangler. Da bør vi avkriminalisere.

  2. KRONIKK

    Rusmiddelbruk kan føre med seg langt flere negative konsekvenser enn dem som lar seg behandle

  3. DEBATT

    Rusreformens formål er å slutte å straffe brukere. Straff er feil strategi.

  4. DEBATT

    Øker narkotikabruken som følge av rusreformen?

  5. DEBATT

    Barneombudet er ikke mot rusreformen. Men den må tilpasses barn og unge.

  6. DEBATT

    Kort sagt, mandag 13. juli