Debatt

Foreldre marginaliseres i Agderprosjektets førskoleopplegg | Mona-Lisa Angell

  • Mona-Lisa Angell
    Mona-Lisa Angell
    Universitetslektor i pedagogikk, Oslo Met

Når forskerne i Agderprosjektet lager et førskoleopplegg som fire-fem-åringer skal jobbe med minimum åtte timer i uken gjennom hele barnehageåret, altså rundt 350 arbeidstimer, kan ikke spørsmålet bare være Virker det?, skriver innleggsforfatteren. Foto: Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Hva vil vi med utdanningssystemet vårt?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Publisiteten rundt Agderprosjektets førskoleopplegg åpner for en politisk debatt som er like gammel som den er viktig: Hva vil vi med utdanningssystemet vårt?

Til NRK påpekte professor Solveig Østrem at dette dreier seg om verdivalg – om hva vi mener er gode liv og barndommer.

Jeg vil tilføye at det dreier seg om politiske valg. I Norge finnes det ingen førskole forskere kan designe førskoleopplegg for. Vi har valgt frivillig barnehagedeltagelse og obligatorisk skolegang.

Les også

Høyre vil kartlegge barnehagebarn. SV-byråd mener de bommer med tiltaket.

Bivirkningen

Når forskerne i Agderprosjektet lager et førskoleopplegg som fire-fem-åringer skal jobbe med minimum åtte timer i uken gjennom hele barnehageåret, altså rundt 350 arbeidstimer, kan ikke spørsmålet bare være Virker det?. Vi må også spørre om så omfattende førskoleopplegg er i tråd med de valgene vi har gjort for utdanningssystemet vårt. Og vi må spørre hva som skal velges bort.

Vil vi innføre førskole for femåringer, til tross for at professor Peder Haug m.fl. viste at det ikke fikk noen effekter for barns læring at seksåringene ble flyttet fra barnehagen til skolen?

Vurderer vi førskole, uavhengig av om den er heldags eller ikke, må vi også snakke om bivirkningen: At barn og familier fratas frihet. Frihet til å la barnet være hjemme noen dager bare fordi besteforeldrene er på besøk. Frihet til å fremelske det unyttige – musikk, lek, naturopplevelser. Frihet til å mene at kritisk refleksjon og mot er viktigere enn selvregulering – ett av kjerneområdene i Agderprosjektet.

Mens debatten pågår må barnehagelærere forholde seg til gjeldende lovverk. Når kunnskapsminister Jan Tore Sanner sier til Dagsrevyen 8. august at «det materialet som er laget [i Agderprosjektet], det kan alle barnehager ta i bruk», må jeg derfor påpeke at det kan de ikke uten videre gjøre.

Hvordan foreldre beskrives

Agderprosjektets førskoleopplegg selges i dag som håndbok. Jeg har gjort en fagfellevurdert dokumentanalyse av den og undersøkt hvordan foreldre beskrives, involveres og utelates i opplegget. Konklusjonen er i all hovedsak at håndboken ikke forholder seg til barnehagens formålsparagraf og foreldres posisjon som likeverdig samarbeidspartner.

Når barnas hjem beskrives i Agderprosjektets førskoleopplegg, er foreldres eventuelle tilkortkommenhet i fokus. Det fungerer kanskje i effektforskning, der målet er å kompensere for arv og miljø, men i barnehagen kan det påvirke samarbeidsrelasjonen mellom profesjonen og barnas hjem. Det problematiske ved mangelperspektivet forsterkes av at man ikke legger opp til at foreldre skal informeres eller bidra til at opplegget tilpasses den aktuelle barnegruppen.

Agderforskerne sier til NRK at «Opplegget ga alle femåringene gode læringsopplevelser». Vet de det? Foreldrenes kunnskaper om barnas liv utenfor barnehagen ignoreres i 106 av 107 opplegg i håndboken. Det kan føre til at barnehagen ivaretar barn med lignende bakgrunn som håndbokens forfattere og marginaliserer andre. For eksempel tas det i «Ferieleken» for gitt at alle barn har reist på solferie før de fylte fem, selv om opplegget er utviklet spesielt for områder med levekårsutfordringer. Det skaper neppe gode læringsopplevelser for alle.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Barn
  2. Barnehage