Debatt

Er det riktig å gjøre etnisitet til hovedfokus i reportasjer om drap? | Sanyu Nsubuga

  • Sanyu Christine Nsubuga

Etnisitet som et viktig moment uavhengig av om saken er oppklart eller ikke, ser jeg ikke verdien i, med mindre det har relevans for det som har skjedd, skriver Sanyu Christine Nsubuga. Faksimile fra Aftenposten, Dagbladet og Adresseavisa.

Å gjøre etnisitet til hovedfokus i reportasjer kan fremmedgjøre folkegrupper.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Noe jeg ikke klarer å fatte, er hvorfor etnisitet i noen tilfeller er et hovedfokus og ellers en liten detalj som man unngår å nevne frem til den nærmest graves frem.

I løpet av den siste uken har man kunnet følge med på saker i nyhetene som på tragisk vis har omhandlet mistanke eller bekreftelser om drap. Når slike saker dekkes, er det mye informasjon som blir holdt igjen av hensyn til personvern.

Situasjonene er med andre ord så kompliserte at opplysningene vi som lyttere eller lesere har tilgang til, ikke gir oss god innsikt i sakene. Likevel påvirker omtaler i mediene holdningene våre.

Ulike omtaler

Under pressekonferansen som fulgte hendelsene som fant sted i Sarpsborg natt til 15. juli, var gjerningspersonen sin ikke-norske etnisitet en av de mest vektlagte uttalelsene fra politiet. Til å begynne med stusset jeg over hvilken relevans det hadde, og må innrømme at hjertet mitt sank da jeg opplevde det som et forsøk på å gi opplysningen forklarende verdi til det som hadde skjedd.

Forvirringen ble styrket enda mer da det senere ble opplyst om at gjerningspersonens psykiske tilstand var ustabil, og det dermed reiste spørsmål rundt hans tilregnelighet seg.

En annen pressekonferanse som følge av at to barn funnet døde i Lørenskog den 19. juli, kunne gå for seg uten å nevne noen av de involvertes etnisitet. Ikke før siste reporter fikk stilt sine spørsmål, var den siktedes norske etnisitet kjent.

De to situasjonene var på ulike stadier i etterforskningsprosessen, men etnisitet som et viktig moment uavhengig av om saken er oppklart eller ikke, ser jeg ikke verdien i, med mindre det har relevans for det som har skjedd.

Tvert imot mener jeg at det fremmedgjør en hel gruppe mennesker som ikke anses for å være etnisk norske.

Innleggsforfatter Sanyu Christine Nsubuga. Privat

Skal fakta polarisere?

I skrivende stund markerer vi at det er ni år siden terrorangrepene den 22. Juli 2011. Reaksjonene som deler av den norske befolkningen ble møtt med i de tidligste øyeblikkene som fulgte, var grusomme.

«Kunnskap sammen med engasjement og empati er vårt fremste forsvar mot hat og vold», var noen av ordene som ble sagt av støttegruppens leder, Lisbeth Kristine Røyneland, under markeringen. Jeg er helt enig. Men kunnskapen må brukes riktig og hensiktsmessig, ikke vilkårlig og når det passer oss.

Det kan være hensiktsmessig for politiet å samle informasjon om hvilke kriminelle handlinger som blir begått av ulike etniske grupper. Med det sagt, hva skjer med forbrytelsene som vi vet skjer, men ikke rapporteres?

Uavhengig av dette er det opplagt at slike opplysninger er verdifulle som informasjon som kan brukes i konfliktløsing og for å forebygge slike tendenser. Det er ikke et middel for å skille oss som et folk og umenneskeliggjøre en gruppe fremfor en annen.

Fordi å gjøre en etnisk beskrivelse av kriminelle til et hovedfokus i reportasjer mener jeg virkelig er å spre fremmedfrykt. Også var det begrepet: Er vi alle egentlig helt innforståtte med hva det vil si å være etnisk norsk?


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Mediekritikk
  2. Drap

Relevante artikler

  1. SID

    Det bør ikke være tabu å snakke om hudfarge i barnehagen

  2. DEBATT

    Unge kvinner med lav utdanning og inntekt har dårligere utsikter dersom de får alvorlig brystkreft

  3. KRONIKK

    Kronikk: Derfor er dagens høyreekstreme terror farligere enn på lenge

  4. ØKONOMI

    Tina Bru tar grep etter USA-tap: Vil trappe opp oppfølgingen av Equinor

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 31. juli

  6. DEBATT

    Agder lagmannsrett viser en historieløs holdning til nazisymboler