«Hadde det ikke vært for spontanaborten, hadde jeg hatt termin neste fredag» | Norske hemmeligheter
Psst. Av ukas utvalgte hemmeligheter er det den med katten jeg kjenner meg mest igjen i, enda jeg ikke har katt. Her får du et innblikk i norske hemmeligheter.
- Cathrine Louise FinstadIllustratør og skaper av Norske hemmeligheter
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Velkommen til spalten «Norske hemmeligheter». Her deles ekte hemmeligheter som er sendt inn av virkelige personer gjennom Norske hemmeligheters nettside og app. Alle er invitert til å bidra!
Hemmelighetene som sendes inn, illustreres av vår spaltist Cathrine Louise Finstad.
1. Jeg lo av alle bleiene
2. Nærmet meg termin
3. Maser om barn
4. De snakker om barna, jeg snakker om...
Håpefulle hemmeligheter
Da klokka nærma seg fire og ordene rundt møtebordet begynte å bli gjentagelser, spurte en av deltagerne om jeg skulle hente i barnehagen. Det var nok ment som et forsøk på å runde av møtet, kanskje få inn noe smalltalk for å bli bedre kjent. Vi var fem personer i rommet, ingen jeg hadde truffet før. Dette kom til å bli feil uansett.
Av ukas utvalgte hemmeligheter er det den med katten jeg kjenner meg mest igjen i, enda jeg ikke har katt. Det finnes ikke en god løsning på spørsmålet om jeg skal hente i barnehagen, i en setting som denne. Svarer jeg bare «nei», kan det virke litt krasst. Liker jeg ikke barn kanskje? Og det gir mulighet for oppfølgingsspørsmål om henterutiner som bare vil gjøre saken verre. Er jeg kanskje så heldig at partneren min har ansvaret denne uka?
Svarer jeg at samboeren min og jeg bevisst ikke har barn, vet jeg at reaksjonen enten kan bli medlidenhet eller at de blir brydd fordi de stilte spørsmålet. Dette igjen fører til fristelsen om å bable videre om at vi har det fint altså - overbevise om at dette er vårt valg. Si noe om at vi kan gjøre hva vi vil uten å tenke på skoleferier, leggetider og ekstra utgifter i minst 18 år - som gjerne da gjør situasjonen enda kleinere om motparten viser seg å ha tre barn og sterke familieverdier.
I heisen ned etter møtet, irriterte jeg meg. Teit at denne dumme dialogen på slutten skulle surre i hodet mitt nå og ikke den øvrige tida med fruktbar møtevirksomhet.
Og så tenkte jeg veldig på henne som skulle hatt termin neste fredag. Jeg er så glad for at det ikke var hun som ble satt ut på tampen av dette møtet.
- Flere hemmeligheter kommer! Imens: Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter