Debatt

Kort sagt, mandag 9. september

  • Debattredaksjonen

Aker-Ullevål-alternativet. Kronprinsen og håndhilsing. Norske skoleresultater. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Desinformasjon om og svartmaling av Aker-Ullevål-alternativet

Helse-Sør Øst går i et innlegg i Aftenposten til angrep på vår plan for å bruke gode bygninger på Gaustad og Ullevål med Aker som lokalsykehus for Groruddalen.

De bruker tall fra «belysningen», et alternativ de selv forkastet i 2016: Å flytte hele Rikshospitalet til Ullevål i én vending. Dermed blir argumentene irrelevante.

To kvalitetssikringsrapporter etterlyste i 2016 bedre utredning av delt løsning mellom Rikshospitalet og Ullevål. Det ble ikke gjort før vi leverte vår idéskisse.
Når de hevder at vårt forslag ikke gir økt kapasitet, er det feil.

Det gir plass til fire bydeler i Groruddalen på Aker og fem på Ullevål, mer enn 600.000 personer. Helse-Sør Østs løsning fører til at vel 200.000 blir uten lokalsykehus i 2030. Og påstanden om at «det er dyrt å drifte spesialiserte funksjoner på flere steder», har de ikke dekning for.

Helse-Sør Øst har ikke virksomhetsplan, og dermed ingen beregning av bemanning. Deres gevinstrealiseringsplan er basert på gjetninger og er verdiløs. Dette gir grunn til å si: Beslutningsgrunnlaget er for dårlig til at Stortinget kan innvilge lånegaranti.

Saken bør sendes tilbake til helseministeren med beskjed om at grunnleggende kvalitetskrav må tilfredsstilles før den kan behandles.

Eilif Holte, sivilingeniør, og Rolf Kåresen, tidligere sjeflege, Ullevål sykehus


Du har min støtte, Acar

Thorgeir Kolshus innser i sin kronikk at han som hvit privilegert mann kanskje aldri har følt diskriminering på kroppen og derfor ikke er i stand til å gjenkjenne den. Det man kan forstå, er hvordan kjønnsforskjeller påvirker adferd, muligheter og frihet i Norge. Kvinner skal kunne velge fritt hvem de hilser på og hvilke skikker de bruker i det daglige, og spesielt i offisielle settinger som da Acar hilste på kronprinsen. Acar velger, som også Kolshus påpeker i sin kronikk søndag – et ønske om annerledeshet i form av et gjennomtenkt valg. Dette innebærer at kjønnsforskjeller opprettholdes i islam og da også i samfunnet.

Kronprins Haakon forsøkte å håndhilse på Zeliha Acar, styremedlem og ungdomskoordinator i Islamsk Råd, da han besøkte den terrorrammede moskeen Al-Noor Islamic Centre i Bærum.

Jeg er klar over at strofen «Jeg som kvinne» har mistet mye av sin verdi, men jeg velger allikevel å bruke den, i kampen mot forskjellsbehandling og diskriminering, spesielt overfor de kvinnene som utad bærer preg av «annerledeshet», enten i form av religiøse kjennemerker, kulturell bakgrunn eller hudfarge. Jeg har et ønske om at det skal være rom for alle kvinner i Norge, spesielt personer som Acar. Hun har fortalt at øyeblikket varte et sekund eller to og tror ikke at kronprinsen opplevde det som ubehagelig. Dette betyr dessverre lite når mediene fanger nettopp dette øyeblikket og velger å fremstille etiketten som del av et større bilde, deres portrett av muslimske kvinner. Dette må man ha i bakhodet når man opptrer offentlig som en sterk muslimsk kvinne, noe jeg tror Acar er. I all hovedsak heier jeg på deg Acar.

Lykke Bjørnøy, sosialantropolog


Fakta om norske skoleresultater

I innlegg i Aftenposten sist uke, er det en slumsete omgang med fakta om norske elevers prestasjoner i de internasjonale undersøkelsene.

Professor emeritus ved Universitetet i Tromsø, Odd H. Valdermo, påsto 30. august at de norske elevene som deltok i TIMSS (Trends in Mathematics and Science Study) 1995 var ett år eldre enn elevene som deltok i 2003. Det er trist å se at en slik feilaktig gjengivelse av fakta brukes for å diskreditere sammenligninger mellom elevkullene i 1995 og 2003.

Vi ønsker derfor å gjengi fakta som er lett tilgjengelig i nasjonale og internasjonale TIMSS-rapporter.

Elevene som deltok i TIMSS 1995, gikk i daværende 2. og 3. klassetrinn. I TIMSS 2003 gikk elevene i 4. klasse. I alle sammenligninger som er gjort i norske og internasjonale rapporter fra TIMSS-studiene, sammenlignes elevene i 3. trinn i 1995 med senere års 4. trinns elever fordi dette er jevngamle elevgrupper etter innføringen av skolestart for 6-åringer (snittalder på 9,9 år i 1995 og 9,8 år i 2003).

Elever på 3. trinn i 1995 skåret rundt 50 poeng bedre i matematikk enn elever på 4. trinn i 2003 (502 vs. 451 poeng). En tommelfingerregel for å tolke en slik forskjell, er at den svarer til den kombinerte effekten av å gå ett år lenger på skolen og det å bli ett år eldre. Norske elever på 4. trinn i 2003 skåret dermed betydelig svakere enn elevene i 1995, til tross for ett års lenger skolegang.

En ting til: TIMSS har et fast skalamidtpunkt. Dette midtpunktet er satt ut fra deltagende TIMSS-land (som ikke trenger å være OECD-land) og kan dermed ikke brukes til OECD-sammenligninger.

Hege Kaarstein, prosjektleder for TIMSS 2019, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo, og Rolf V. Olsen, professor, Centre for Educational Measurement, Universitetet i Oslo


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Islam
  3. Kronprins Haakon